Peder Sæther

Peder Sæther
Født25. sep. 1810[1][2]Rediger på Wikidata
Disenå
Død28. des. 1886[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Oakland
BeskjeftigelseBankier Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Peder Sæther på Commons

Peder Sæther, også skrevet Peder Sather (1810–1886),[3] var en norskfødt amerikansk bankmann.[4]

Bakgrunn

Peder Sæther ble født født 25. september 1810 i Nordstun Nedre Sæter i Disenå i Odalen, Hedmark.[4][3] Sæthers foreldre var bonden Peder Larsen og Mari Kristoffsdatter, begge døde før gutten var elleve år.[5] Sæther livnærte seg dels som fisker og gikk også i banklære i Christiania[6] (eller Trondheim)[4] før han utvandret til New York i oktober 1832 trolig på grunn av en farskapssak.[4] Sæther var en tidlig utvandrer fra Norge og uvanlig ved at han hadde innledet karriere i bank i Norge.[7]

Sather Tower («The Campanile»), Berkeley, laget etter mønster av tårnet på Markusplassen, Venezia. Tårnet er 93 meter og godt synlig på lang avstand.[8]

Sæther bodde en periode på Manhattan nær Wall street og flyttet omkring 1843 med familien til Brooklyn. Han holdt kontakten med søsteren Anne i Norge og pleide omgang med norske innvandrere i New York.[9] Sæther ble amerikansk statsborger i 1847.[10]

Sæther døde 28. desember 1886 i California. Av hans fem barn overlevde bare en sønn faren, og denne sønnen omkom på sjøen under første verdenskrig.[11]

Virke i USA

Omkring 1837 ble Sæther ansatt hos Francis Martin Drexel (1792–1863) i banken Drexel & Co.. Drexels sønn, Anthony Joseph Drexel (1826–1893), ble venn av Sæther. Sammen med J. P. Morgan etablerte Anthony banken Drexel, Morgan & Co som ble en av de dominerende på Wall Street (restene av banken inngår i JPMorgan Chase). Anthony Drexel grunnla forløperen til Drexel University i Philadelphia. Francis Drexels virksomhet var i Philadelphia og Sæther ble hans fullmektig ved avdelingen på Manhattan der han bodde.[12][13][14] I 1837 var det økonomisk krise i USA og mange banker gikk konkurs.[15] En periode var han medeier og ansatt i et firma for lærvarer i Brooklyn drevet av brødrene Rees fra Norge.[16] I banken på Manhattan hadde han stort sett bare et par medarbeidere.[17]

California ble tatt opp som delstat i 1850 etter å overtatt området i 1848[18][19] og gullfeberen i California begynte i 1848. Sæther holdt kontakt med flere bekjente som hadde reist til San Francisco blant andre Henry Wells og William Fargo som drev bank i sentrum av San Francisco (Wells og Fargo sto også bak spedisjonsselskapet American Express). Byen vokste voldsomt i forbindelse med gullrushet fra en landsby til flere titusen innbyggere.[20] Sather ønsket å etablere egen bankfilial i San Francisco og Edward Church som hadde reist dit oppmuntret Sather til å reise vestover.[21]

Han var i tjeneste hos Drexel & Co i Philadelphia før han i 1850[4] sammen med Edward W. Church flyttet til San Francisco og etablerte banken «Sather and Church» (eller Drexel, Sather & Church).[4] Sather and Church ble senere integrert i Bank of California. Sæther ble en velstående mann (i 1870 hadde han en formue på 400 000 dollar) og var blant grunnleggerne av College of California i 1860 (han satt i styret de første tre årene),[4][8] forløperen for University of California, Berkeley.[22] Han donerte landeiendom der universitetets campus ble etablert.[23]

Sæther hadde ifølge Karin Sveens bok forfatteren Mark Twain og general Sherman blant sine bekjente. Sæther var avholdsmann og motstander av slaveriet.[7] Forfatteren Walt Whitman var noen måneder redaktør for The New York Aurora som hadde kontorer vegg i vegg med Sæthers bankfilial og bodde i nærheten av Sæther på Brooklyn. Forlagsmannen George William Childs (1829–1894) var venn av Whitman og Sæther.[24]

Ettermæle

Sather gate, «In memory of Peder Sather (1810–1886)».

Enken Jane K. Sather donerte penger til oppføring av klokketårn og port ved Berkeley, samt til professorat i klassisk litteratur. Tre professorater på University of California, Berkeley bærer hans navn. «Sather Gate» på University of California, Berkeley har innskriften «in memory of Peder Sather 1810–1886» på den ene stolpen.[11]

I 2012 ble det opprettet et «Peder Sather Center for Advanced Study» som et samarbeid mellom University of California, Berkeley og norsk universiteter.[25] Senteret ledes av Trond Petersen.

Karin Sveen har gitt ut boken Mannen i Montgomery Street om Sæther.[7] Sveen ga i 2014 en oppdatert utgave på engelsk The Immigrant and the University: Peder Sather and Gold Rush California.

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Peder_Sæther[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Peder Sather, SNAC Ark-ID w63324r2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Stavanger Aftenblad, 10. februar 2011, s.8
  4. ^ a b c d e f g Gammeltoft, Peder (14. april 2023). «Spesialglimt: Mysteriet Peder Sather». www.pahoyden.no. Besøkt 19. desember 2024. 
  5. ^ «About Peder Sæther» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., Peder Sather Center, lest 24. mai 2014.
  6. ^ Glåmdalen, 7. februar 2011, s. 16
  7. ^ a b c Berge, Kjell Lars (8. februar 2011). «Mannen i Montgomery Street ...». NRK. Besøkt 19. desember 2024. 
  8. ^ a b Sveen, Karin (2005). Frokost med fremmede. Oslo: Oktober. ISBN 8249502035. 
  9. ^ Sveen 2012, s. 61–63.
  10. ^ Sveen 2012, s. 73.
  11. ^ a b Studentavisen Inside, 13. mars 2013.
  12. ^ Sveen 2012, s. 47–52.
  13. ^ Jones, E. L. (1974). Francis Martin Drexel’s Years in America. Records of the American Catholic Historical Society of Philadelphia, 85(3/4), 129–140. http://www.jstor.org/stable/44210857
  14. ^ Horn, Martin (2002). «The Man Who Made Wall Street: Anthony J. Drexel and the Rise of Modern Finance. ByDan Rottenberg. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2001. xiv + 248 pp. Appendices, notes, bibliography, index. Cloth, $29.95. ISBN 0–812–23626–2.». Business History Review. 2 (på engelsk). 76: 359–361. ISSN 2044-768X. doi:10.2307/4127848. Besøkt 19. desember 2024. 
  15. ^ Sveen 2012, s. 53.
  16. ^ Sveen 2012, s. 62.
  17. ^ Sveen 2012, s. 97.
  18. ^ Nordlie, Haavard (26. november 2024). «California». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. desember 2024. 
  19. ^ Bjøl, Erling (2012). USAs historie. Oslo: Dreyers forl. ISBN 9788282650618. 
  20. ^ Sveen 2012, s. 87–88.
  21. ^ Sveen 2012, s. 90.
  22. ^ Aftenposten, 25. oktober 2012, s. 10.
  23. ^ Flatin, Kjetil (2019). reise i vår utdanningshistorie. Oslo: NORAM. 
  24. ^ Sveen 2012, s. 70.
  25. ^ «About the Center», Peder Sather Center.

Kilder og litteratur