Paul Johan Wiig

Paul Johan Wiig
Født6. jan. 1795[1]Rediger på Wikidata
Stjørdal
Død26. okt. 1847[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Inderøy
BeskjeftigelseAdvokat, fogd, politiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1836–1838
ValgkretsSøndre Trondhjems amt
1833–1835
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Paul Johan Muus Wiig (1795–1847) var en norsk embetsmann og stortingsmann.

Liv og virke

Bakgrunn

Paul Johan Wiig vokste opp i Stjørdal som sønn av husmann og senere klokker i Værnes kirke Ole Johansen Wiig og hustru Elisabeth Schauer Muus. Morfaren var sogneprest Paul Muus på Snåsa. Familien bodde på plassen Prestneset under Værnes prestegård og senere på klokkergården Nordre Moksnes.[2][3]

Han giftet seg i 1819 med Ingeborg Christine Gill, datter av sogneprest Jonas Gill og Rebekka Dorothea Petersen i Høland.[4][5]

Studier, tidlig karriere

Han gikk fra 1809 i lære hos sorenskriveren i Stjør- og Verdalen med kontor i Levanger, hvor han i 1814 ble edsvoren fullmektig. Hans overordnede betalte for et opphold på Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han tok en rosverdig preliminæreksamen og deretter norsk juridisk eksamen i 1816.[4][5][6]

Wiig fortsatte på sorenskriverens kontor i noen år, og ble i 1823 utnevnt til prokurator ved underretten i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) med bolig på Skogn. Til tross for at han var «en overmåte arbeidsom og dyktig mann», som også eide noe jord, tjente han lite i sin praksis og var tynget av gjeld. Hustruen var i mange år sykelig.

Embeter, politisk virke

I 1829 ble han motvillig konstituert som sorenskriver i Stjør- og Verdalen, men ble etter eget ønske fritatt etter noen måneder. Etter mange års ønske ble han i 1835, «med utmerkede anbefalinger», utnevnt til fogd på Fosen med bolig på Brekstad.[4]

Wiig var valgt til stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1833–1835 og for Søndre Trondhjems amt 1836–1838. Han ble sekretær i både Lagtinget og Odelstinget, sekretær i Stortingets justiskomité, medlem av Stortingets tollkomité og medlem av riksretten mot statsminister Severin Løvenskiold.[5]

I 1839 ble Wiig utnevnt til fogd på Inderøy med bolig på gården Røvika.[4] Han døde der i 1847, to år etter sin hustru. Han ble begravet fra Sakshaug gamle kirke.[7][8] I 1868 ble Røvika kjøpt til kapellangård for Inderøy.[9] Gårdsbygningene har siden blitt fredet som et kulturminne.

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 957[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bind 2, del 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 270. 
  3. ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bind 2, del 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 536. 
  4. ^ a b c d Finne-Grønn, S.H. (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind II, del 2: De embedsmæssig udnævnte prokuratorer 1814–1848. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 332–333. 
  5. ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 957. 
  6. ^ Nørstebø, Sigurd (1961). Preliminæreksamen og "norsk" embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 153. 
  7. ^ Værnesbranden, Ivar Nilssen (1928). Fra en svunnen tid. Sagn og historie fra Stjørdalen. Trondhjem. s. 170. 
  8. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT), Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 730/L0280: Ministerialbok nr. 730A07 /1, 1840–1854». Digitalarkivet. s. 303. Besøkt 23. desember 2017. 
  9. ^ Hegge, Ole (1971). Sakshaug kyrkje 100 år. Ein reportasje og eit oversyn. Inderøy sokneråd. s. 128. 

Eksterne lenker