Under den franske revolusjon ble han innvalgt i nasjonalkonventet og stemte der for dødsdommen mot Ludvig XVI. Barras medvirket som politisk overvåker under jakobinerne da det ble slått ned et blodig opprør i Toulon i det sørlige Frankrike. Han anførte også militæret under thermidorkrisen mot Robespierre i Paris 1794, og slo som kommandant for Parisarméen året deretter ned et rojalistisk opprør. Som leder av Direktoriet hadde han ansvar for innenriks- og sikkerhetsspørsmål fra 1795 til 1799.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Paul Francois Jean Nicolas vicomte de Barras, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Francois-Jean-Nicolas-vicomte-de-Barras, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGenealogics, genealogics.org person ID I00635783, oppført som Paul de Barras[Hentet fra Wikidata]
^abRoglo, Roglo person ID p=paul;n=de+barras, oppført som Paul de Barras[Hentet fra Wikidata]
^abGeneaStar, oppført som Paul De Barras, GeneaStar person-ID debarrasj[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
^Le Père Lachaise historique, monumental et biographique, side(r) 76[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Jacques Vivent: Barras. Le „Roi“ de la République, 1755–1829. Hachette, Paris 1938.
Arnold Steiniger: Ein Lebemann als Staatsmann. Der Vicomte de Barras. Lizenzausgabe. Deutsche Buch-Gemeinschaft, Berlin u. a. 1953.