Pandion I (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.^[4] Hans far skal ha vært sønn av guden Hefaistos.

Pandion giftet seg med najaden Zeuxippe og de fikk to sønner, Erekhthevs (som ble konge av Athen etter ham) og Butes, og to døtre, Prokne og Filomela.^[5]

I noen kilder er han også nevnt som far til Teuthras som i noen sammenhenger er nevnt som far til Thespius, grunnlegger av, og konge i Thespiai.^[6] Han nevnes også som mulig far til Cephalus som var elskeren til gudinnen Eos.^[7]

Pandion I var den femte kongen av Athen i den tradisjonelle kongelisten som er skrevet i Paroskrøniken fra 3. århundre f.Kr., historikeren Kastor fra Rhodos og Bibliotheca.^[8] Hans forgjengere var Kekrops I, Kranaus, Amfiktyon og Erikhthonius. Han ble etterfulgt av Erekhthevs, Kekrops II og Pandion II. Ifølge Kastor var Pandion I sønn av Erikhthonius^[9] og skal ha hersket i 40 år, fra 1437 f.Kr. til 1397 f.Kr.^[10] Det er noe usikkerhet rundt hans eksistens fordi det er hevdet at enten Pandion I eller Pandion II er «funnet på» for å fylle et tomrom i kronologien i kongelisten.^[11]

Ifølge Biblioteca utkjempet Pandion en krig mot Labdakus, kongen av Theben angående en grensetvist. Den trakiske kongen Terevs hjalp Pandion i krigen og fikk deretter gifte seg med Pandions datter Prokne.^[a][12] Det var under hans regjeringstid at gudene Demeter ogDionysos kom til Attika.^[13] Etter hans død ble sønnen Erekhthevs konge av Athen, og hans bror Butes foresto feiringene og ofringene til gudene Athene og Poseidon Erekhthevs.^[b][14] Han ble sagt å ha dødd av sorg over at hans to døtre var døde.^[15]

Den eponymiske helten Pandion, som skal ha gitt navnet til det attiske klanen eller stammen (eller fylen) Pandionerne, identifiseres ofte med enten Pandion I eller Pandion II.

• Apollodorus, The Library med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. ISBN 0-674-99135-4. Perseus Digital Library. Gresk tekst på samme nettsted.
• Gantz, Timothy, Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press, 1996, To bind: ISBN 978-0-8018-5360-9 (Bind 1), ISBN 978-0-8018-5362-3 (Bind 2).
• Grimal, Pierre, The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, 1996, ISBN 9780631201021.
• Harding, Phillip, The Story of Athens: The Fragments of the Local Chronicles of Attika, Routledge, 2007. ISBN 9781134304479.
• Hesiod, Arbeid og dager, i The Homeric Hymns and Homerica med engelsk oversettelse av Hugh G. Evelyn-White. Homeric Hymns. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914. Perseus Digital Library.
• Hyginus, Gaius Julius, The Myths of Hyginus. Redigert og oversatt til engelsk av Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
• Kearns, Emily, The Heroes of Attica (Bulletin Supplement 57), University of London Institute of Classical Studies 1989. ISBN 978-0900587603.
• Ovid, Metamorphoses, Brookes More. Boston. Cornhill Publishing Co. 1922. Perseus Digital Library.
• Pausanias, Description of Greece med engelsk oversettelse av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. ISBN 0-674-99328-4. Perseus Digital Library
• Pausanias, Graeciae Descriptio. 3 bind. Leipzig, Teubner. 1903. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
• Thukydides, Thucydides translated into English; with introduction, marginal analysis, notes, and indices. Volume 1., Benjamin Jowett, oversetter. Oxford. Clarendon Press. 1881. Perseus Digital Library.
• William Smith; A Dictionary of Greek and Roman Antiquities. William Smith, LLD. William Wayte. G. E. Marindin. Albemarle Street, London. John Murray. 1890. Perseus Digital Library.