Palpebiller (Hydraenidae) er en familie av biller som lever i og ved ferskvann og brakkvann. De er små biller som kan kjennes på at maksillarpalpene (munnfølerne) er svært lange. De ligner på visse arter i gruppen vannkjær (Hydrophiloidea) men er trolig ikke nært beslektet med disse.[2] Det er funnet 14 arter i Norge.
Utseende
Små biller (1–3 mm), brystskjoldet og dekkvingene enten tydelig skilt ved en innskjæring (slektene Hydraena og Ochthebius) eller dannende en kontinuerlig kurve (slekten Limnebius). Hodet er bredt med små, runde fasettøyne. Antennene består av ni til elleve ledd, med en svakt definert, fire- eller fem-leddet kølle. Palpene (munnfølerne) er kortere enn antennene hos slekten Ochthebius, mye lengre enn antennene hos slektene Hydraena og Limnebius. Brystskjoldet (pronotum) er kantete med tydelige groper eller lengdefurer hos Ochthebius og Hydraena, glatt og jevnt rundet hos Limnebius. Dekkvingene har tydelige punktrekker hos Ochthebius og Hydraena. Beina er foholdsvis korte med fire-leddete føtter. Hos slekten Limnebius er leggene (tibiae) korte og tykke. Larvene er lange og slanke, med tre par korte bein og en hodekapsel med forholdsvis lange antenner og små kjever.
Levevis
Palpebillene lever i eller ved vann. De forskjellige artene finnes stort sett enten i stillestående eller rennende vann, sjelden begge deler, og holder seg i vegetasjon eller mudder nær bredden, også på land ved vannkanten. Mange av artene i slekten Ochthebius lever i brakkvann og finnes ved grunne brakkvannsdammer i marsklands-områder. Andre arter lever i eller ved små bekker. Artene i slekten Hydraena foretrekker stort sett rent og klart vann, og kan være gode indikatorer på lite forurensning. Artene i slekten Limnebius lever i stillestående eller rennende ferskvann, og kan også finnes under steiner i vannkanten. De voksne billene er planteetere, larvene rovdyr.
Hansen, M. 1987. The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 18. E.J.Brill / Scandinavian Science Press Ltd.