Palimpsest (fra gresk palimpsestos, 'skrapt på ny')[1] er et manuskript, en pergamentrull eller en bok som er blitt renset, det vil si der skrivematerialet er blitt skrapt eller vasket for å radere ut tidligere skrift og så blitt brukt om igjen.[2][3]
Ordbakgrunn
Ordet kommer via latinpalimpsestus som er avledet fra det greske παλίμψηστος, palímpsestos, et ord som er satt sammen av røttene palin, «igjen» og psên, «skrape», og betyr «utskrapt igjen».[4]
Slettede og gjenbrukte skrivematerialer
Til hverdagsbruk og undervisning skrev romerne på vokstavler der bokstavene kunne strykes vekk og brukes til nye tekster. Cicero omtalte disse tavlene som palimpsester.[trenger referanse]
Fordi papyrus og pergament var både vanskelig å lage og dyrt å skaffe, var sletting og gjenbruk ikke uvanlig. Man kunne enten skrape og pusse overflaten, bleke materialet eller stryke på hvitfarge for å lage blanke ark.
En del eldre manuskripter finnes som palimpsester, slik at det opprinnelige innholdet må fremkalles enten kjemisk eller ved forskjellige fotografiske teknikker.
Kladder og notater ble skrevet i sand eller på vokstavler. Slik sett kan også vanlige skolekrittavler omtalt som palimpsester, selv om denne bruken av ordet er nokså sjelden.
Palimpsester finnes også som barneleke, der en kan skrible noe slik at et vokspapir trykkes ned i farget voks. Når en skiller papir og voks, er arket tomt.
Palimpsester i arkitektur
Innen arkitektur er betydningen «spor av noe som var», slik som eksempelvis spor på en husvegg etter det revne nabobygget.