Pérotin (mellom 1150 og 1165 – mellom 1200 og 1225) var magister ved klosterkirken og katedralen Notre-Dame i Paris, og den mest betydningsfulle komponisten i Notre-Dame-skolen.
Alt man vet om ham er basert på utsagn fra Johannes de Garlandia (ca. 1240) og Anonymus IV (etter 1279). Ifølge Anonymus IV ligger Pérotins musikkhistoriske betydning i videreutviklingen av hans forgjenger Léonins tostemte organum til organum triplum og organum quadruplum (tre og fire stemmer).
Et fremtredende trekk ved hans komposisjonsstil er å ta en enkel og velkjent melodi og strekke den ut i tid til hver stavelse blir hundrevis av sekunder lange og så bruke hver note av melodien (tenoren, latin for «holder» eller cantus firmus) som et grunnlag for rytmisk komplekse, sammenvevde linjer over cantus firmus. Resultatet er at en eller flere vokalstemmer synger frie linjer (diskant) som beveger seg hurtig over en langsomt flytende bordun.
^Autorités BnF, BNF-ID 138983833, besøkt 16. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Rudolf Flotzinger: Zu Perotin und seinem Sederunt. I W. Breig et al. (red.): Analysen. Festschrift Hans Heinrich Eggebrecht (= Archiv für Musikwissenschaft. Bilag 23). Stuttgart 1984.
Rudolf Flotzinger: Von Léonin zu Pérotin: der musikalische Paradigmenwechsel in Paris um 1210. Peter Lang, 2007, ISBN 978-3-03910-987-6.
