Oskulerende bane er et begrep som brukes i astronomien, og spesielt i astrodynamikken, om gravitasjonens Keplerbane (elliptisk eller konisk) som et objekt i rommet ville ha hatt på et gitt tidspunkt dersom forstyrrelser ikke var til stede.[1] Banen sammenfaller således med de aktuelle banetilstandsvektorer (posisjon og omløpshastighet).
En oskilerende bane og objektets posisjon innenfor denne kan beskrives med de seks keplerske baneelementer (oskilerende elementer), som er lette å beregne så lenge man kjenner objektets posisjon og omløpshastighet relativ til det sentrale legemet. De oskilerende elementene ville forbli konstante i fraværet av perturbasjoner. I virkeligheten utsettes astronomiske objekter for perturbasjoner som endrer posisjon og bane. I tilfeller hvor mekaniske analyser er foretatt av himmellegemenes bevegelser, kan banene beskrives med et sett middelelementer med sekulære og periodiske begreper. I tilfeller med småplaneter, kan et system av korrekte baneelementer gjøre et mulig å representere de aller viktigste sidene ved deres baner.
Referanser
- ^ F R Moulton, 'Introduction to Celestial Mechanics', (1902, Dover reprint 1970), at pp.322-3.
