Oskar Andersen Dietz

Oskar Andersen Dietz
Født10. des. 1845Rediger på Wikidata
Frederikshald
Død30. jan. 1922Rediger på Wikidata (76 år)
Askim
BeskjeftigelseJournalist, jurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Oskar Andersen Dietz (født 10. desember 1845 i Fredrikshald, død 30. januar 1922 i Askim) var direktør for Brændevinssamlaget, journalist og overrettssakfører.[1]

Etter å ha gjennomført latinskolen i sin fødeby ble Oskar Andersen Dietz student i 1863 og begynte straks å befatte seg med journalistikk. Han var ivrig opptatt med å opprette sosiale og fedrelandske institusjoner og lag. Han var fra første stund et særdeles interessert medlem av Kristiania Arbeidersamfund, som ble opprettet i 1864 etter initiativ av Eilert Sundt, og han nedla et betydelig arbeid i de første 3 år av dets virksomhet. For øvrig hjalp han på mange måter Eilert Sundt i hans arbeide, blant annet ved opprettelsen av Kristiania Arbeidersamfunds sykekasse.[2]

Oskar Andersen Dietz skrev i 1885 «Oversigt over Norges Arbeiderforeninger», det første større bidrag til norsk arbeiderbevegelses historie. Sammen med I. N. Mohn utarbeidet han den første norske sykekassestatistikk. I 1868 var han med å starte Fredrikshald Arbeidersamfund, etter modell av samarbeidet med Eilert Sundt i Kristiania i 1864.[2]

I 1867 var han en av innbyderne til stiftelsen av Kristiania frivillige Skarpskytterkorps[3], og gjennom artikler i Aftenbladet for 1869, kom han til å gi støtet til at den svenske form for regulering av brændevinshandelen «samlagssystemet» ble overført til Norge, men i en noe endret form, ved lov av 3. mai 1871.[2]

Etter å ha tatt juridisk embedseksamen i 1868, bosatte han seg i sin fødeby, hvor han i 1872 var med å stifte Fredrikshald Brændevinssamlag, hvis administrerende direktør han var i en årrekke, og ble i 1875 redaktør og utgiver av Fredrikshaldsbladet Smalenenes Amtstidende, som han ledet i 19 år. I 1880 fikk han bevilling som overrettssakfører.[trenger referanse] Han hadde handelsborgerskap i Halden fra 21. desember 1874[trenger referanse] Fra april 1872 til 9. mars 1915 var han eier av Søylegården i Svenskegaten.[2]

På det første norske arbeidermøte i 1880 fremsatte han, og fikk vedtatt forslag om kortere arbeidstid, andel i utbytte, kontroll av bankvesenet, statsstøtte til sykekasser og arbeiderforeninger. Han stiftet i Halden en rekke allmennyttige institusjoner: Arbeidernes aldershjem i byen og Tistedal, folkebibliotek, museum og mer. Han var en ivrig forkjemper for folkepensjon, syketrygd og andre sosiale reformer.[2]

Studentsamskipnaden i Østfold (tidligere Samfundet i Halden) har oppkalt studentpuben sin etter Oskar Andersen Dietz. Puben ligger i 1. etasje i Violgata 3 og kalles på folkemunne for Herr Dietz.[trenger referanse]

Dietzgården, bygningen på Tønne Huitfeldts plass 2 og 4, har navnet sitt fra Oscar Andersen Dietz som eide gården ved folketellingen i 1885. Eiendommen kjøpte han av sin mor i 1890.[4]

Referanser

  1. ^ «Oskar Andersen Dietz - Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 27. desember 2015. 
  2. ^ a b c d e «Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880». runeberg.org (på norsk). 1. januar 1885. Besøkt 27. desember 2015. 
  3. ^ «Historier.no - Start - Oslo - Christiania Frivillige Skarpskytterkorps (Med Illustrasjonstegning)». www.historier.no. Besøkt 27. desember 2015. 
  4. ^ Børke, Erling. Historiske Hus i Halden - Personer, hus, historie. Halden, 1987 (ISBN 82-990750-1-7). - Beskrivelse av Dietzgården

Eksterne lenker