1 529 drept 5 483 såret 625 savnet[1] 253 drept 1 149 såret 38 savnet[2]
2 163 drept 6 176
Operasjon Lam Son 719 (vietnamesisk: Chiến dịch Lam Sơn 719 eller Chiến dịch đường 9 – Nam Lào) var en begrenset militær innmarsj under Vietnamkrigen i det sørøstlige Laos av sørvietnamesiske styrker mellom 8. februar og 25. mars 1971. USA støtte innmarsjen ved å gi logistikk-støtte, luftstøtte og artilleristøtte, men bakkestyrkene hadde lovforbud mot å gå inn på laotisk område.
Formålet med innmarsjen var å forhindre fremtidige offensiver fra Nord-Vietnams hær i Sør-Vietnam ved å kutte forsyningslinjene som gikk gjennom det omfattede nettverket av veier og stier, kalt Ho Chi Minh-stien.
Ved å iverksette et slik angrep med de veletablerte nordvietnamesiske forsyningslinjene håpet den amerikanske og den sørvietnamesiske overkommandoene å løse flere presserende forhold. En hurtig seier i Laos ville styrke moralen og selvtilliten i Sør-Vietnams hær, og var god etter de vellykkede aksjonene i Kambodsja året før. Det ville også vise at sørvietnameserne var i stand til å forsvare sitt eget land i lys av den pågående tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene fra Vietnam. Operasjonen ble derfor en prøve på hvor vellykket politikken med å overføre ansvaret fra bakkekampene fra amerikanske styrker til sørvietnamesiske og deres evne til å operere alene.
Operasjonen ble imidlertid mislykket av flere grunner. Svak planlegging, manglende politisk og militær evne, både fra Sør-Vietnams og USAs side, til å handle i forhold til de militære realiteter, og svak gjennomføring, kombinert med en besluttsom motstand fra en dyktig fiende. Operasjonen ble derfor katastrofal for Sør-Vietnam, da de også mistet noen av sine beste enheter i kampene.
