Han var sønn av kaptein Christoffer Budde (d. 1701) og hustru Dorthe Melchiorsdatter Qvintler (d. 1700). I 1700 ble han student, og fungerte etter farens død som huslærer for sine yngre brødre.[2] I 1704 oppga han studiene for å gå i engelsk sjøtjeneste. I 1710 ble han antatt som styrmann og samme år forfremmet til månedsløytnant i den dansk-norske flåten. I 1715 ble han fast offiser, og avanserte etter hvert til kommandørkaptein.[3]
I 1712 var han med fregatten Hejren som i kamp mot svenske krigsskip ble senket av Vita Örn. Størstedelen av besetningen og Budde ble reddet. I 1715 deltok han under Christian Carl Gabel i affæren på Kolberger-Heide. Fra 1719 til krigens slutt var han Tordenskjolds flaggkaptein[4] ombord i linjeskipet Laaland, i oktober samme år ledet han angrepet med den svenske flotilje som lå i Gøteborg. I 1722 ble han ansatt ved innrulleringen i Norge og døde som overlos i det sønnenfjelske Norge den 11. januar 1744 på gården Ørsnæs på Nøtterø.[2]
Budde ble den 27. september 1726 i Atraa kirke[5] gift med Petronelle Kirstine Green, datter av sogneprest i Tinn, Peder Fredriksen Green og Mette Røyem.[6]Buddes vei på Nøtterøy er oppkalt etter ham.[4]
