Han vokste opp på gården Øver-Velle i Beitstad. Foreldrene var Morten Olsen Welde og Anne Olsdatter Bratberg. Gården hadde vært i slektens eie siden Ole Siverts farfar, som kom fra Midtre Åssve (Åsved) i Kvam i Nord-Trøndelag, kjøpte den i 1785. Han fikk også en politisk ballast hjemmefra; faren satt i både formannskapet og skolekommisjonen i Beitstad etter innføringen av det kommunale selvstyret. Moren var av gammel bondeslekt fra Beitstad; hennes farbror var eidsvollsmann Sivert Bratberg på nabogården Ner-Velle, som døde før Ole Sivert ble født.[4][7][8]
Det året han fylte 24 år, fikk han skjøte på Øver-Velle. Det var for sin tid en storgård med 300 dekar dyrket mark, 80 dekar naturlig eng og flere husmannsplasser. To år tidligere hadde han giftet seg med Serina Anfindsdatter Bartnes fra Øver-Bartnes, en annen storgård i bygda.[4][7][8]
Ordfører, lensmann og stortingsmann
Han gikk noen år på fastskolen, der han hadde Jakob Velde fra nabogården Ner-Velle som lærer. Han fikk gode skussmål. Utover dette fikk han ingen formell utdannelse. Men han var evnerik og en ivrig leser. Som 18-åring førte han møteprotokollene for herredsstyret, og så snart han ble valgbar, ble han en betrodd kommunemann. Han var ordfører i Beitstad fra 1856 til 1859 og fra 1868 til 1873. Fra 1872 til 1880 var han lensmann.[4][7]
Welde var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt fra 1859 til 1882. Dette var i sin tid kjent som «det røde amt», som sendte flere radikale venstremenn til tinget. Welde frontet typiske «bondesaker» som et sterkere storting, større kommunalt selvstyre og offentlig sparepolitikk. Han ønsket å utvide stemmeretten og få inn gammelnorsk i lærerutdannelsen. Samtidig var han mer interessert i det nasjonale spørsmålet og unionen enn de fleste bonderepresentanter.[4][6]
Han stilte seg utenfor bondevennbevegelsen, som han mente var «for ensidig og sneversynt».[4] Den nyvalgte stortingsmannen kom i stedet med i reformforeningen. Han samarbeidet godt med sentrumspolitikere som Ole Richter og Ludvig Daae, men valgte til slutt å følge Johan Sverdrups linje. Welde opptrådte som brobygger mellom Sverdrup og bondevennenes Søren Jaabæk. Welde så for seg et fast organisert venstreparti under Sverdrups ledelse.[4][6]
Han trakk seg tilbake ved stortingsvalget i 1882, da han hadde blitt alvorlig syk. To måneder etter Weldes død, i april 1883, ble Nordre Trondhjems amtsvenstrelag dannet på Midjo i Ogndal. Det ble begynnelsen på det organiserte venstrepartiet. Norges venstrelag ble dannet i 1884.
Inntrønderlaget i Trondheim reiste en bauta over Ole Sivert Welde ved skolen på Vellamelen i 1925.[4]
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 945[Hentet fra Wikidata]
^Ystgaard, Hans-Magnus. «Ole Sivert Welde». Fra prosjektet Historie og kulturlandskap. Steinkjer Kunnskapsportal. Arkivert fra originalen 14. juli 2018. Besøkt 14. juli 2018.
