Han var sønn av farver John Larsen Eide og hustru Ingeborg Olsdatter på Medbroen gård i Stjørdal.[7] Faren var også medhjelper i Værnes kirke. I 1822 flyttet familien til Skogn.[8] Han giftet seg i 1834 med Kirsten Ranum, datter av gårdbruker Ingebrigt Bersvendsen Ranum og hustru Karen Andersdatter Løvaas på Brøttem i Klæbu, senere på Ranheim i Strinda.[9] Hun tilhørte en fremstående haugianerslekt; hennes mors søster var Randi Solem, gift med Arent Solem, og hennes morfar Anders Haldorsen Løvaas, gårdbruker på Løvåsen i Tiller, hadde vært vertskap for Hans Nielsen Hauge på flere av Hauges reiser. En annen av morens søstre, Beret, giftet seg inn i den haugianske boktrykkerfamilien Grøndahl i Kristiania, og søstrene Anne og Karen med storbønder i Strinda.[10][11][12]
Ole Eide etablerte sitt farveri på Eidesøra på Skogn, men flyttet virksomheten inn til Levanger etter bybrannen i 1846. Eides farveri kan «med litt velvilje» sies å ha vært byens første industriforetak.[13] Ole og Kirsten Eide bodde på gården Halsan i Frol (daværende Levanger landsogn).[14] Farveriet ble overlatt til sønnen Ingebrigt Lauritz Eide, som utvidet det med spinneri og veveri, og virksomheten ble drevet av Eide-familien i mer enn 100 år.[5][6][15]
Også de religiøse og politiske interessene ble overført til Ole og Kirstens etterslekt. For eksempel ble datteren Karen gift med den trønderske indremisjonslederen Anders Forfang. Sønnen Konrad ble gift med Anna Kristine Guldahl, datter av ordfører og overstiger ved Ytterøy kobberverk John Guldahl og hustru Ingeborg Sandstad (datter av stortingsmann Anders Sandstad).[16]
.jpg)
