Olafsen var lærersønn, tok lærerskole i 1864 og ble cand.theol. i 1873. Han drev folkehøgskole på Veøy i 1874, var amtsskolelærer i Romedal 1876, sogneprest i Eid fra 1877, på Byneset fra 1883 og i Ullensvang 1889-1913. I Olafsens tid ble prestegården i Ullensvang et senter for hagebruk og fruktdyrking i Hardanger.
Hans interesser og forfatterskap hadde fire retninger: hagebruk, biografi/kulturhistorie, lokal- og bygdehistorie og sist flere bøker om allmenninger og utmarkstradisjoner, dette som medlem av Høyfjellskommisjonen. Han ble statsstipendiat i 1917, som pensjonist. Den posthume selvbiografien Mit liv gjenoplevet i mindet utkom i 1947.
Referanser
^nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
