Offentlig elektronisk postjournal

Skjermdump av søkesiden til Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) var en søketjeneste for norske statlige virksomheters postlister. OEP inneholdt søkbar oversikt over inn- og utgående post og journalførte interne dokumenter fra de fleste departementer, direktorater og tilsyn i Norge. Man kunne kreve innsyn i dokumentene ved å legge dokumentene i en «handlekurv» for så å sende en bestilling om å få tilsendt dokumentene (omtales ofte som «begjære innsyn» på kansellispråk). Bestillingen gikk da til etaten som hadde journalført saken. Retten til innsyn i brevene og dokumentene er hjemlet i offentlighetsloven. OEP hadde som formål å gjøre offentlige dokumenter lettere tilgjengelig og for å senke terskelen for å kreve innsyn.[1]

Dokument som det bestilles innsyn i ble tilsendt som PDF-fil på e-post eller på papir. Siden bestilte dokumenter ikke blir lagt ut på nett, førte det til at hvis samme dokument ble bestilt av flere personer ble forespørselen behandlet på nytt hver gang. Det var heller ingen sjekk for om dokumentet som det søktes innsyn i allerede var lagt ut på nett, siden organisasjonenes nettsider, OEP og saksbehandlingssystemene var separate systemer.[2] OEP hadde ikke støtte for å abonnere på søkeresultater (via e-postvarsel eller RSS), noe som førte til at journalister og andre som er hyppige brukere av OEP måtte nettsøke jevnlig hvis de ikke benyttet medieovervåkningsverktøy.[3]

Av personvernmessige grunner skal det ikke være mulig å søke på personnavn etter tolv måneder.[4] Det var store forskjeller mellom etater i hvor stor del av dokumenter i OEP som var unntatt offentlighet. Organisasjoner som Norges forskningsråd, Husbanken og Garantiinstituttet for eksportkreditt unntar de fleste dokumenter fra innsyn, mens organisasjoner som Medietilsynet og Utlendingsnemnda unntar nesten ingen.[5]

Datasystemet som OEP ble utviklet i er åpen kildekode. Løsningen ble utviklet av det norske selskapet Machina AS, mens det var Direktoratet for forvaltning og IKT som administrerte OEP.

OEP ble erstattet av eInnsyn i februar 2018.[6] Denne tjenesten ble testet i 2017 ut på Oslo kommunes dokumenter.[7]

Historikk

Offentlig elektronisk postjournal ble lansert av Fornyings-, administrasjons-, og kirkeminister Rigmor Aaserud 18. mai 2010. Opprinnelig skulle løsningen settes i drift 1. januar 2008.[8] I løpet av det første året ble det formidlet mer enn 120 000 innsynskrav gjennom OEP.[9]

OEP ble tildelt pris for beste praksis i European Public Service Awards i 2011.[10] Prisen blir delt ut av European Institute for Public Administration.

Etater som publiserte postlister i OEP

Referanser

  1. ^ regjeringen.no Statsbudsjettet 2014 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Prop. 1 S FAD (2013-2014)
  2. ^ journalisten.no OEP: Et studium i teknologisk motvilje av Pål Hivand 13.08.2013
  3. ^ netthoder.no Automatisk overvåking av OEP med Feedity of IFTTT Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine. av Mats Bleikelia 29.05.2014
  4. ^ journalisten.no Hard kritikk av OEP 28.05.2010
  5. ^ Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014 Arkivert 21. april 2015 hos Wayback Machine. 21.01.2015
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  7. ^ «Om et halvår byttes OEP ut, det skaper bekymringer». Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk. Besøkt 29. juni 2017. 
  8. ^ «Digi.no: Nå kan alle lese postjournalene». Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 30. mai 2010. 
  9. ^ Nyemeninger.no; Suksess for unik døråpner[død lenke]
  10. ^ «Difi.no: Internasjonal oppmerksomhet for OEP». Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 16. januar 2012. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata