Obersturmbannführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA). Den ble først innført i SA i 1932, da man trengte en ekstra feltoffisersgrad over SA-Sturmbannführer. Den ble samtidig innført i SS for at offiserer skulle være på samme nivå i de to organisasjonene.

Den var under Standartenführer og over Sturmbannführer.^[1]

Navnet betyr «over-stormenhetsfører», og graden tilsvarte Oberstleutnant i Wehrmacht (Fregattenkapitãn i Kriegsmarine. På norsk: kommandørkaptein i marinen ).^[2][3]

Graden ble i 1961 en av de mest kjente av de mange i SS' og SAs spesielle hierarki, ettersom Adolf Eichmann hadde hatt denne graden. Da han i rettssaken i Jerusalem hevdet at han kun var en kontorarbeider som fulgte ordre, spurte anklageren Gideon Hausner: «Var du en Obersturmbannführer, eller en kontorpike?». Blant andre beryktede innehavere av graden var kommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss. Obersturmbannführerene Herbert Kappler og Joachim Peiper var skyldig i massakrene i henholdsvis Ardeatine og Malmedy.

Insigniene var fire sølvknapper og en stripe, plassert på venstre jakkeslag. Man bar også skulderklaffene til en Oberstleutnant i Wehrmacht. Graden var den høyeste hvor man hadde enhetsmerke på høyre jakkeslag; i de høyere gradene hadde man insignier på begge sider.

To nordmenn mottok graden SS-Obersturmbannführer, Egil Reidar Hoel og Arthur Qvist. Begge mottok graden i 1945.