O fortuna er et dikt fra Carmina Burana, samlingen av middelaldersk ikke-kirkelig lyrikk. Fortuna var lykkens gudinne i romersk mytologi men i dette stykket er Fortuna å forstå som skjebnen slik man også leser det i oversettelsen, 1. linje 2. og 3.vers.
Den tyske komponisten Carl Orff valgte 24 dikt fra samlingen og komponerte ny musikk til dem i 1935 og 1936. O Fortuna er den mest berømte delen av hans Carmina Burana (se Carmina Burana (Orff)), og utgjør åpnings- og avslutningsdelen av verket. I Orffs versjon har diktet blitt meget populært og det har blitt framført av utallige kor og grupper. Komposisjonen har også blitt benyttet i flere filmer og fjernsynsreklamer.[1][2]
Tekst
| O Fortuna
|
Norsk oversettelse
|
O Fortuna
velut luna
statu variabilis,
semper crescis
aut decrescis;
vita detestabilis
nunc obdurat
et tunc curat
ludo mentis aciem,
egestatem,
potestatem
dissolvit ut glaciem.
Sors immanis
et inanis,
rota tu volubilis,
status malus,
vana salus
semper dissolubilis,
obumbrata
et velata
michi quoque niteris;
nunc per ludum
dorsum nudum
fero tui sceleris.
Sors salutis
et virtutis
michi nunc contraria,
est affectus
et defectus
semper in angaria.
Hac in hora
sine mora
corde pulsum tangite;
quod per sortem
sternit fortem,
mecum omnes plangite!
|
O Fortuna,
som månen
er du i evinnelig forandring,
stadig økende
og minkende;
hatefulle liv
som fortrykker
og så lindrer
som lunene vil det;
fattigdom
og makt
du smelter dem som is.
Skjebne – formløs
og tom,
ditt snurrende hjul,
du er ondskapsfull,
velvære er håpløst
og falmer alltid bort,
overskygget
og tilslørt
plager du også meg;
nå gjennom leken
blottlegger jeg min rygg
for dine skøyerstreker.
Skjebnen er mot meg
i helbred
og dyd,
drevet fram
og tynget ned,
evig slavebundet.
Så i denne time
uten nøling
slå an de vibrerende strenger;
når Skjebnen
feller den sterke mann,
hver og en gråt med meg!
|
Grupper og artister som har laget coverversjoner
Referanser