PROFILPELAJAR.COM

Mustad International Group
	Mustad fabrikker på Gjøvik
Org.nummer	985933197
Etablert	1977
Hovedkontor	Gjøvik
Land	Norge
Produkt(er)	fiskekrok
Grunnlegger(e)	Hans Schikkelstad
Nettsted	[1]
	; O. Mustad & Søn; 60°47′21″N 10°40′30″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side

Mustad Industrier AS
	Mustad fabrikker på Gjøvik
Org.nummer	985933197
Bransje	Holding
Hovedkontor	Gjøvik
Land	Norge
Produkt(er)	fiskekrok
Grunnlegger(e)	Hans Schikkelstad
Nettsted	Offisielt nettsted (no)
	; O. Mustad & Søn; 60°47′21″N 10°40′30″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side

Mustad AS
	Mustad fabrikker på Gjøvik
Org.nummer	985933197
Bransje	Produksjon av fiskeutstyr
Hovedkontor	Gjøvik
Land	Norge
Produkt(er)	fiskekrok
Grunnlegger(e)	Hans Schikkelstad
Nettsted	Offisielt nettsted (no)
	; O. Mustad & Søn; 60°47′21″N 10°40′30″Ø

O. Mustad & Søn er et av Norges eldste industriselskaper med opprinnelse i Gjøvik i 1832. Mustad har tidligere laget blant annet spiker, margarin og jernvarer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av fiskekroker med eksport til over 160 land.

Historie

Opprinnelsen er «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik», som ble grunnlagt av Hans Skikkelstad i Vardal utenfor Gjøvik i 1832. Skikkelstads svigersønn, Ole Mustad, overtok fabrikken i 1843 og endret navnet på bedriften til O. Mustad. Ole Mustads sønn, Hans Mustad (1837–1918), kom inn som medeier i 1874, og firmaet skiftet navn til O. Mustad & Søn. I 1877 startet bedriften produksjon av fiskekroker på fabrikken ved Gjøvik.

Opprettelsen av krokproduksjon

På slutten av 1870-tallet var det nedgangstid i Norge og Europa. Dette påvirket bedriftene til å forsøke å finne opp nye produkter de kunne tjene penger på. Mustad produserte allerede små metallprodukter, men lette nå etter nye produkter de kunne tjene penger på. I 1877 ble Mathias Topp ferdig med sin fiskekrokmaskin. I denne maskinen gikk metalltråden inn på den ene siden og ut kom det fiskekroker. Dette ga Mustad et konkurransefortrinn, ettersom ingen andre i verden hadde en maskin som var like effektiv.

Hemmelighold av fiskekrokmaskinen

Fiskekrokmaskinen var topphemmelig. Så å si ingen visste hvordan den så ut og enda færre visste hvordan den var satt sammen. Maskintegningen ble delt opp i deler og hadde forskjellige måleforhold slik at det skulle være tilnærmet umulig å kopiere den. Mustad valgte å ikke ta patent på maskinen for da ville konstruksjonen bli offentliggjort etter få år.

Så hemmelig var det at de som hadde forskjellige oppgaver på fabrikken ikke skulle snakke sammen. For å sikre seg dette måtte de sitte i forskjellige kantiner under lunsjen. Krokene ble produsert på Gjøvik, men Mustad forsøkte å holde dette skjult. Det fantes ikke ett skilt i Gjøvik som fortalte hvor fabrikken lå, og det sto kun Oslo på pakningene som ble solgt.^[1]

Salgsagenter over hele verden

Mustad fant fort ut at fiskere var veldig tradisjonelle mennesker som ønsket å bruke den typen krok som de alltid hadde brukt. Løsningen på dette ble at Mustad ansatte folk som reiste rundt i hele verden for å finne ut hva slags kroker man brukte på de forskjellige stedene. På hvert nye sted de ansatte kom til fikk de tak i eksemplarer av krokene som ble benyttet i distriktet for så å sende disse hjem til Norge.

Med kroken fulgte det også med informasjon om prisen på kroken og informasjon om eventuelle konkurrenter i området. Videre så man seg ut en forhandler som kunne være godt egnet til å selge Mustads kroker i regionen. I noen områder lagde fiskerne krokene sine selv. Disse ble det også sendt eksemplarer av til Norge. Alle krokene som ble sendt hjem ble satt i produksjon. På det meste produserte Mustad over 60 000 forskjellige typer fiskekroker samtidig. I en periode etter andre verdenskrig solgte Mustad omtrent halvparten av alle fiskekrokene i verden og de selger i dag mer enn hver fjerde krok.^[1]

Imitasjon

Det var ikke nok for Mustad å bare imitere krokene fra forskjellige steder, de valgte også å imitere innpakningen krokene ble solgt i. Det var likevel to forskjeller på den originale innpakningen med fiskekroker og Mustads. Den ene forskjellen var at Mustad var veldig bevisst på å sette navnet sitt på innpakningen. Kjøperen skulle vite hvem de hadde kjøpt krokene av og man forsøkte å bygge seg opp som et kvalitetsmerke. Her ligger mye av grunnen til at fiskekrok kalles ”mustad” flere steder i verden den dag i dag. Den andre forskjellen var prisen. Når Mustad gikk inn på et nytt marked satte de vanligvis prisen litt lavere enn konkurrentene for å utkonkurrere dem. Mustad bygget seg opp såpass mye kunnskap om markedene rundt om i verden at Norsk Eksportråd, etter å ha blitt opprettet i 1945, henvendte seg til Mustad for informasjon.^[1]

Ekspansjon

I perioden 1875–1890 startet bedriften en rekke fabrikker på Lilleaker i Oslo, blant annet med produksjon av spiker (1876), margarin (1889), ovner (1889), øksehoder, skruer og andre jernvarer, Industritomten på Lilleaker ble overtatt etter «Nitroglycerin Compagniet» som ble skadet ved en større eksplosjon 24. april 1874, og grunnen til etableringen var å komme nærmere markedene og å få en god havn.

I perioden 1890–1930 skjedde det en stor ekspansjon med oppkjøp og etablering av over 300 bedrifter i de fleste land i Europa. Hovedproduksjonen var hesteskosøm, men det ble også produsert fiskekroker og skruer. Hovedårsaken til de mange fabrikkene var vernetollen som var innført i de fleste landene, og at transportkostnadene kunne senkes ved å ha lokal produksjon. Mustad var det første norske selskapet til å etablere produksjon i utlandet.

Firmaet er også tilskrevet opphavet til uttrykket «klin kokos». Under første verdenskrig importerte firmaet store mengder kokosolje (clean cocos) som råstoff. De risikterte dermed at import for enorme summer kunne havne i fiendens hender. Dermed ble direktøren opphavet til uttrykket «klin kokos».^[2]

Omstilling og oppstykking

Etter andre verdenskrig ble Mustads fabrikker i Øst-Europa nasjonalisert, og selskapet mistet dermed omtrent halvparten av sine aktiva, inkludert omtrent 8000 arbeidere. På grunn av den desentraliserte firmastrukturen kunne de resterende firmaene fortsette tilnærmet uendret, og opplevde som de fleste andre industrier en stor vekst på 1950- og 1960-tallet.

Oljekrisen på 1970-tallet satte en stopper for veksten, og som mange andre firmaer, gjennomgikk også Mustad en restrukturering. I 1970 ble det personlige firmaet gjort om til et aksjeselskap (O. Mustad & Søn AS). I 1972 startet produksjonen av «Autoline» for linefiske. I 1977 ble firmaet delt i de to selskapene Mustad Industrier AS og Mustad International Group BV. Disse hadde som hovedprodukter henholdsvis fiskekroker og hesteskosøm. Mustad Industrier AS fikk senere navnet Mustad AS.

I 1983 startet produksjonen av «Rotoline» for linefiske.

På midten av 1980-tallet ble produksjonen av skruer og spiker delvis avviklet og delvis solgt.

I 1993 startet produksjon av «Norbait», agn for linefiske. Dette selskapet heter i dag «Domstein Pelagic A/S» og eies delvis av Mustad.

I 1995 ble margarin- og kaffe-virksomheten solgt.

I 1997 ble Mustad AS delt i tre nye selskaper, Mustad AS, Mustad Industrier AS og Mustad Eiendom AS.

Mustad AS

Mustad AS ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad AS har i dag et datterselskap kalt O. Mustad & Søn AS som står for produksjonen av fiskekroker blant annet i Gjøvik, Singapore og Kina. Mustad er verdens største produsent av fiskekroker og utstyr til mekanisk linefiske.

Nedbemanning på Gjøvik

Ved årtusenskiftet var det omtrent 500 ansatte i fabrikken på Gjøvik, men i 2001 startet bedriften produksjon i Wuxi i Kina og samtidig startet en nedbemanningsprosess i Gjøvik og i 2006 var det kun 175 ansatte igjen i Gjøvik. Samtidig trappet selskapet stadig opp produksjonen av fiskekroker i Wuxi i Kina. Sommeren 2005 brant det forøvrig i en av fabrikkbygningene på Gjøvik, noe som ikke gjorde situasjonen bedre for produksjonen der.

Mustad Industrier AS

Mustad Industrier ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Industrier produserte tidligere næringsmidler men er nå hovedsakelig et investeringsselskap. De eier Engers Lefsebakeri AS i Gjøvik, men selskapets formål er: «Deltagelse i andre selskaper, annen investeringsvirksomhet, investeringsrådgivning og virksomhet i forbindelse med dette». Hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet kontrolleres av Else Marie Mustad Astrup. I 2000 fusjonerte selskapet med Mustad Invest AS. Datterselskapet Mustad Industrier Forvaldning ASA ble innfusjonert i Mustad Industrier i 2006.

Mustad Eiendom AS

Utdypende artikkel: Mustad Eiendom

Mustad Eiendom startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986 men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret CC Vest på Lysaker utenfor Oslo.

Mustad International Group

Mustad International Group ble skilt ut som eget selskap i 1977. I dag består gruppen av over 30 firmaer rundt om i verden, og arbeider innen seks bransjer: hesteskosøm, papirmaskiner, papirkjerner og rør, skruer, tankmålesystemer og resirkulering av olje.

Mustad International Group er verdens største produsent av hesteskosøm, og har fabrikker i Sverige, Sveits, Nederland, Marokko, Argentina, Brasil, Tyrkia, New Zealand og USA.

Mustad International Group er også store innen papirindustrien, som produsent av papirmaskiner. Den svenske divisjonen, Core Link, lager maskiner som inngår i papirproduksjon. Den spanske divisjonen, Tecasa, lager maskiner for produksjon av esker.

Kritikk av Mustad

Mustad har blitt kritisert både for forhold i Norge og i sine fabrikker i utlandet. I 1995 møtte Mustad sterk motstand mot planene om å rive de gamle arbeiderboligene på Lilleaker. Noen av husene ble okkupert.^[3] I 1999 rapporterte fagforeningen på fiskeutstyrsfabrikken på Filippinene om arbeidere som ble nektet sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser.^[4] I 2001 fikk Mustad 5,6 millioner kroner i støtte fra Norad for å lære opp ansatte i sin nye fabrikk i Wuxi i Kina, med begrunnelse at fabrikken på Gjøvik manglet arbeidskraft. Samtidig ble det kuttet omkring 90 stillinger ved fabrikken på Gjøvik i løpet av to år, og styret vedtok, mot protester fra de ansatte, å flytte store deler av produksjonen fra Gjøvik til den nye fabrikken i Kina.^[5]

Kjente personer med tilknytning til Mustad

Hans Mustad (1837–1918), medeier
Othar Holmboe (1868–1928), illustratør og maler
Wilhelm Mustad (1877–1961), medeier
Erik Harry Johannessen (1902–1980), billedkunstner og maler

Referanser

^ ^a ^b ^c Paulsberg, Terje - Mustad
^ Typisk norsk, NRK s. 32
^ «Lilleaker-oppkupasjonen». Gateavisa. 1995.
^ Harald Eraker (23.09.2002). «Mustad snyter arbeiderne». Folkevett. Arkivert fra originalen 28. september 2007.
^ «Fikk NORAD på kroken». Bistandsaktuelt. 2003. Arkivert fra originalen 27. september 2007.