Norsk Tidend startet som dagsavis i 1935, det samme året som Den 17de Mai ble lagt ned. Første redaktør var Olav Rytter. Etter hvert ble avisa en ren medlemsavis for Noregs Mållag, og kommer ut fem ganger i året.
Ansvarlig redaktør er Vemund Norekvål Knudsen (08.08.2022 - d.d.).
Historie
Fedraheimen
Fedraheimen ─ «eit Vikeblad aat det norske Folket» ble startet av Arne Garborg høsten 1877. Bladet ble nedlagt i 1891. Fedraheimen var det første nynorske riksorganet som var noe mer enn et énmannsforetak (slik VinjesDølen hadde vært). I 1894 startet Rasmus Steinsvik Den 17de Mai, en avis med et radikalt, nasjonalt ståsted, kombinert med et vidt internasjonalt utsyn. Dette skal ha vært en videreføring av Fedraheimen. Undertittelen lød i alle fall navnet «Fedraheimen».
Den 17de Mai
Den 17de Mai nr. 10 1894. Tittelhodet tegnet av Erik Werenskiold
Den 17de Mai var som tittelen antyder en norsk avis i tiden 1894 til 1935 – avisa eller «bladet» hadde naturligvis sitt navn etter den norske grunnlovsdagen 17. mai. Den hadde undertittelen Norskt Folkeblad. I 1935 skiftet avisa navn til Norsk Tidend. Landsmål var hovedmål i avisa, avisa er derfor blitt kalt en «målavis» eller «norskdomsblad».
9. januar 1894 kom første utgave av Den 17de Mai. Arne Garborg og Rasmus Steinsvik gjorde forberedelsene til utgivelsen, mens Hulda Garborg døpte bladet. De samme personene var også knyttet til en annen målavis, Fedraheimen.
Avisa hadde fra starten av tre ukentlige utgivelser («tirsdag, thorsdag og laurdag») og kostet 1,10 kroner pr. kvartal («fjordungaaret»), 6,10 kroner til Amerika, «send 1 gong um vika».[klargjør]
I 1910 ble avisa regnet blant de med mest betydningsfulle i hele landet.[trenger referanse] Fra 1914 kom bladet ut daglig, for første gang fikk man et daglig nynorsk riksorgan. Da Rasmus Steinsvik døde i 1913, hadde avisa et opplag på 15 000 – like mye som Arbeiderbladet og fire ganger Dagbladets opplagstall.
