Norsk Folkehjelp ble opprettet i 1939 som følge av den Spanske borgerkrig etter initiativ fra Karl Evang på vegne av Spaniahjelpen ovenfor LO. Håpet var å kunne organisere en organisasjon som skulle arbeide for helsearbeid i Norge når enten Norge, eller andre land var truet av nød.[1]
LO sekretariatet vedtok å opprette Norsk Folkehjelp februar 1940, og det er Spaniahjelpen og Arbeidersaniteten som skal danne grunnlaget av denne nye organisasjonen. Det organiseres også slik at Bedriftshelsetjeneste og Yrkeshygiene skal ha plass i organisasjonen. (Bortfalt etter arbeidsmiljøloven ble vedtatt i løpet av 1970 tallet.
Etter Sovjetunionens overfall på Finland den 30. november 1939, ble det bestemt å fremskynde planene til 7. desember 1939, for å kunne bidra med humanitære oppgaver i Vinterkrigen.
Allerede den 11. desember 1939 reiser Håkon Lie til Finland på vegne av Norsk Folkehjelp for å ha samtaler med myndighetene om humanitære behov som følge av krigen.
-
Norsk Folkehjelp ble formelt stiftet i 1939, som en naturlig videreføring av det arbeid flere organisasjoner og aksjoner da hadde utført; internasjonalt i det borgerkrigsrammede Spania og i det okkuperte Finland gjennom Spaniakomitéen og Finlandshjelpen, og nasjonalt med helsefremmende arbeid gjennom Arbeidersaniteten.
Etter den spanske borgerkrigen innledet Karl Evang, på vegne av Spaniahjelpen, et initiativ overfor LO at det skulle etableres en helseorganisasjon som skulle jobbe med helsearbeid i Norge, og kunne tre inn når befolkningen i Norge eller andre land er truet av nød. Sekretariatet i LO vedtok opprettelsen av Norsk Folkehjelp høsten 1939. Stiftelsesmøte var planlagt til februar 1940, men da Finlandskrigen brøt ut i november 1939 ble stiftelsen fremskyndet til 7. desember 1939.
I løpet av vinteren 1939-1940 samlet Norsk Folkehjelp inn 1,7 millioner kroner til Finlandshjelpen.
Norsk Folkehjelp i 1940-åra
Barn samlet på Norsk Folkehjelps feriekoloni Syverud i 1947. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum
Under krigen mobiliserte Norsk Folkehjelp sanitetsarbeid over hele landet. Arbeidersaniteten stilte med 14 000 førstehjelpere. Rundskriv datert 5. august1941 fra innenriksdepartementet til samtlige fylkesmenn i Norge gjorde kjent at «kommunene ikke har adgang til å bevilge bidrag i noensomhelst form til Norsk Folkehjelps virksomhet».[2] Tyskerne beslagla Norsk Folkehjelps formue og stengte i september 1941 virksomheten. Organisasjonen gikk i eksil og fortsatte arbeidet fra Sverige.
Etter andre verdenskrig tok Norsk Folkehjelp aktivt del i gjenoppbyggingen av Norge, særlig innen helsetjenesten. De krevde blant annet etablering av offentlige badstuer i Norge, og lanserte ferier for slitne husmødre. I 1940 fikk 160 barn og 72 husmødre et 14 dagers opphold på Sørmarka. Organisasjonen sto også bak etableringen av helsestasjoner og bedriftshelsetjenester over hele landet.
Yrkesbedriften A/S Millimek ble etablert for å sysselsette yrkesuføre og folk på attføring.
Internasjonalt deltok de særlig i det humanitære hjelpearbeidet for flyktninger. I samarbeid med Røde Kors ble arbeidet i 1946 utvidet til å omfatte hele Europa i form av Europahjelpen.
Europahjelpen ble nedlagt og det norske Flyktningråd opprettet. Organisasjonen var et samarbeid mellom blant annet Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna.
Norsk Folkehjelp i 1960-åra
Yrkesvalghemmede får tilbud om arbeid på Løren i Oslo, der Norsk Folkehjelp åpner industribygg og hybelhus for uføre, som også får tilbud om feriereiser. De første aksjonene mot drukningsulykker og hjemmeulykker avholdes. Norsk Folkehjelp første druknings statistikk helt frem til 2017. [3]
Ferietilbud til funksjonshemmede ble etablert med ”De vanføres ferietog” i 1961. Organisasjonen kjøpte i 1963 Kure Gård og åpnet pleiehjem for epileptikere. Samme år organiserte organisasjonen hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Skopje.
Sanitets- og ungdomsutvalget ble etablert på slutten av 60-tallet for å trekke flere ungdommer til saniteten. Det ble også drevet utlånsstasjoner av sykemateriell for funksjonshemmede.
Norsk Folkehjelp i 1970-åra
Opplysningssentralen mot drukningsulykker ble opprettet. Medlemstallet i Norsk Folkehjelps Sanitet passerte to tusen, og aktiviteten, blant annet påskeberedskapen i fjellet, økete. I 1972 tok Norsk Folkehjelp Sanitet for første gang ansvar for feltsykehuset og sanitetsberedskapen på Norway Cup, arbeidet har fortsatt til den dag i dag.
LO ba på slutten av 70-tallet Norsk Folkehjelp om å påta seg oppgaven med å øke det internasjonale engasjementet i arbeiderbevegelsen. Norsk Folkehjelp fikk en egen internasjonal avdeling og engasjerte seg i frigjøringen i Zimbabwe, Sør-Afrika og Namibia. Det ble også sendt hjelp, blant annet i form av Trysilhus, til jordskjelvrammede i Jugoslavia.
Norsk Folkehjelp i 1980-åra
TV-innsamlingen i 1983 – «Aksjon Menneskeverd» – ga ny næring til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid, med styrket innsats først og fremst i det sørlige Afrika og Latin-Amerika. Aksjonen fokuserte på informasjon i stedet for sultne barn.
Matvarer for 40 millioner kroner – 1 200 tonn – ble samlet inn og sendt til Polen under matvarekrisen i landet. Arbeidet i Midtøsten og i Sør-Sudan ble påbeynt. I Norge opprettet Norsk Folkehjelp sitt første asylmottak. Mottaket ble opprettet på Klemetsrud i 1988.
Norsk Folkehjelp i 1990-åra
Utviklingen i det østlige Europa stilte Norsk Folkehjelp overfor nye oppgaver. I det nye Sør-Afrika var Norsk Folkehjelp på plass som en av de aller første utenlandske organisasjoner. Minerydding på oppdrag for FN, blant annet i Kambodsja og Mosambik, ble en ny stor oppgave, sammen med forbedring og bevaring av det ytre miljø. Norsk Folkehjelp svarte på denne utfordringen blant annet gjennom å opprette miljøberedskapsgrupper og delta i Miljøheimevernet.
Til innsatsen i 90-åra hører også arbeid for å minske kløften mellom generasjonene, og gjenoppbygging av de sosiale sikkerhetsnett i lokalsamfunnet. Arbeidet for eldre ble styrket, samtidig som ungdom fikk tilbud om aktiviteter og opplæring i et sunt miljø. Frivillighetssentraler ble etablert rundt om i hele landet.
”Fellesaksjonen mot rasisme” ble etablert på midten av 90-tallet i samarbeid med LO. Norsk Folkehjelp etablerte også en vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere.
Norsk Folkehjelp i dag
Kampen mot landminer og eksplosiver fortsetter. Norsk Folkehjelp driver i dag mine- og eksplosivarbeid i 23 land. Organisasjonen sto sentralt da det internasjonale forbudet mot klasevåpen ble signert i Oslo 3. desember 2008. Norsk Folkehjelp er representert i styret til ICAN, som vant fredsprisen i 2017 for sitt arbeid for å få på plass et forbud mot atomvåpen.
Av andre internasjonale prosjekter er Norsk Folkehjelp i dag også engasjert i kampen for urfolk, kvinners rettigheter og likestilling, demokratisering og rett til land og ressurser. Organisasjonen har ansatte i over 30 land.
I mars 2019 avviklet Norsk Folkehjelp sitt siste asylmottak, men de fortsetter å engasjere seg for antirasisme og integrering gjennom prosjekter som menneskebiblioteket, diskriminering i arbeidslivet, KvinnerKan-kurs og folkevennprosjektet.
Norsk Folkehjelps sanitet driver dessuten førstehjelp, frivillig redningstjeneste og frivillig ambulansetjeneste. Organisasjonen driver også forebyggende ulykkesarbeid. Sanitetspersonell fra Norsk Folkehjelp var til stede på AUFs sommerleir på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. De ga førstehjelp til skadde ungdommer og organiserte et tilfluktssted for til sammen 47 personer i skolestua på øya. Hanne Anette Balch Fjalestad fra Norsk Folkehjelp ble drept under angrepet.
Norsk Folkehjelp bidrar med minerydding i Ukraina. Per oktober 2023 har Norsk Folkehjelp ansatt over 200 personer, drevet kursvirksomhet om miner, og sendt minehunder og hundeførere. Norsk Folkehjelp vil også bidra med tunge pansrede mineryddingskjøretøyer. [4]
Norsk Folkehjelp Sanitet
Norsk Folkehjelp Sanitet er en undergren i organisasjonen Norsk Folkehjelp. Som beskjeftigelse bistår Norsk Folkehjelp Sanitet den Norske redningstjeneste med å søke, lokalisere og redde liv. De bistår også med utstrakt opplæringsvirksomhet innen førstehjelp, og bistår med sanitetstjenester til en rekke aktører i Norge. Den største aktøren som Norsk Folkehjelp Sanitet bistår er Norway Cup
Søk og redning
Norsk Folkehjelp Sanitet bistår det offentlige med søk etter savnede personer til alle døgnets tider 365 dager i året. Alle mannskaper er frivillige som leverer en profesjonell tjeneste innen søk og redning sammen med resten av FORF familien. Norsk Folkehjelp har ca 2000 frivillige mannskaper til rådighet.
Førstehjelp
Norsk Folkehjelp driver en utstrakt opplæring innen førstehjelp, som tilbyr kurs for bedrifter og personer.
Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom
Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom er en undergren til Norsk Folkehjelp sanitet, med fokus på friluft, førstehjelp og holdninger. Dette passer for alle mellom 13 til 20 år.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
