Nordisk felthurtigskyting, populært kalt «Stuper'n», er en nordisk hurtigskytingskonkurranse for grovkalibret rifle som utøves i Norge, Sverige og Danmark av henholdsvis Det frivillige skyttervesen (DFS), Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) og DGI Skydning. I Sverige går konkurransen under navnet sekundfält, mens den kalles sekundskydning i Danmark.
Øvelsen er publikumsvennlig, og pleier å settes opp som en utslagsturnering (cup) der to og to skyttere duellerer mot hverandre. Norgesmesterskapet i felthurtig arrangeres årlig på landsskytterstevnet. Nordisk mesterskap i felthurtig har vært arrangert siden 1953.[1]
Program
I felthurtigskyting er målet å treffe tre forskjellige feltfigurer på forskjellige avstander så raskt som mulig. Skytteren kan bruke maksimalt 6 skudd, og starter med ladd og sikret våpen, stående «ved foten gevær».
Skytestillinger
Skytestilling er fri, og skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». Det er ikke lov å feste reimen på armen før ildkommando, og de fleste skyter derfor felthurtig uten å ta reimen på armen. Reim må likevel være montert på våpenet som for alle andre skyteøvelser i DFS. Det kan velges mellom de reglementære skytestillingene som er liggende, knestående eller stående. De fleste skytterne velger å skyte øvelsen liggende.[2]
Tid og rangering
Tiden er poengsummen, og vinneren i en runde er den som har lavest tid. Hvilken tid som oppnås varierer fra år til år med blant annet løypeoppsett, men pleier å ligge mellom 7 til 8 sekunder for de beste på landsskytterstevnet.
Det pleier først å skytes en innledende skyting hvor det tas tiden på den enkelte skytter for en gjennomføring. Tiden som oppnås brukes så til kvalifisering for utslagsturneringen, hvor de beste skytterne fra den innledende skytingen kvalifiseres til delfinaler.
Delfinalene skytes en gang, mens selve finalen skytes etter prinsippet «best av tre», det vil si hvem som vinner flest av inntil tre gjennomføringer. Dersom en skytter ikke får ned alle skivene på en gjennomføring pleier dette å indikeres med tiden 99.99 sekund.
Ettersom det er en utslagsturnering hender det at andre enn stevnevinneren kan få bestetiden for stevnet i en innledende runde, for så å senere bli slått ut.
Skiver
Figurene som brukes skal være to stk «Småen» på maksimalt 150 meters avstand, og en 1/3 figur på maksimalt 275 meter, eller en 1/4 figur på maksimalt 225 meters avstand. De to nærmeste målene beskytes først.
Småen er en høy og smal figur som måler 305 mm i bredde og 250 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 150 meter tilsvarer dette et vinkelmål i milliradianer på omtrent 2 mrad bred og 1,7 mrad høy.
Tredjedelsfiguren er en trekantet skive som måler 500 mm i bredde og 480 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 275 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,8 mrad bred og 1,7 mrad høy.
Kvartfiguren er en trekantet skive som måler 330 mm i bredde og 490 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 225 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,5 mrad bred og 2,2 mrad høy.
Småen
Tredjedelsfigur
Kvartfigur
Maksavstand
150 m
275 m
225 m
Dimensjoner
305×250 mm
500×480 mm
330×490 mm
Skyteavstand varierer. For eksempel under NM felthurtig i 2013 var avstandene for småen 90 og 125 m, samt kvartfigur på 190 m.[3]
Sikteinnstilling
Selv om figurene er plassert på forskjellige avstander er det ikke vanlig å skru på siktene under målveksling. Det finnes mange ulike metoder for innstilling av siktene. For eksempel pleier Roy Håkestad å skru to klikk under lengste avstand, og deretter sikte midt på i alle figurene.[4]
Nedsprang
Det finnes flere teknikker for nedsprang, hovedsakelig rulle og knelemetoden.[5][6]
Knelemetoden er den mest grunnleggende metoden, og foregår ved at skytteren først går ned på kne. Våpenet føres så over til venstre hånd (for høyreskytter). Skytteren lener seg så fremover og tar for seg med høyre hånd, samtidig som bena sparkes bakover og mange begynner å sikte. Man kan bli svært rask med knelemetoden.[7]
Rullemetoden regnes som en mer videregående metode, og brukes av mange av de beste skytterne. Rullemetoden foregår likt frem til man står på kne, hvor man så prøver å få tyngdepunktet så lavt som mulig for så å rulle kroppen over på siden idet man lander. Man kan deretter raskt slå ut høyrefoten slik at begge bena raskt ligger i ro.[7]
Mange skyter uten miragebånd, ettersom det er en fare for at dette kan falle av under nedspranget og komme i veien for siktet.[4] Det kan også være en fordel å stramme inn åpninger i reima slik at det er mindre sjanse for å hekte seg opp under nedspranget. Av denne grunnen bruker noen gamle reimer til felthurtig som er justert slik at de er minst mulig i veien. Reima må være hengende i begge reimfestene på geværet, men brukes som regel ikke under skytingen.[4]
Bekledning
I felthurtig kan det lønne seg med myke klær, siden stive skytterklær kan hindre bevegelsen.[4]
Felthurtig på landsskytterstevnet
På landsskytterstevnet skal avstandene være oppgitt slik at alle får like forhold. Det er figurer med elektronisk registrering av antall treff. Det skytes en finale med de 16 beste skytterne fra den innledende skytingen. De siste årene har denne finalen blitt sendt på NRK-tv. Vinneren tildeles HV-medaljen, og en aksje i Raufosspokalen. De beste skytterne klarer gjerne å treffe de tre målene på godt under 10 sekunder.
