De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage) er fra 1318. I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.
Gården har tilnavnet Per Gynt-Gården. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og lokale sagn plasserer den faktiske eller legedariske Per Gynt på denne gården.[4] Henrik Ibsens Peer Gynt tar delvis utgangspunkt i dette sagnet.
Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 7 er vedtaksfredet[7], og resten er verneverdige[trenger referanse]. Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.
Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til Maihaugen fra gården i 1905. Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.
Inntunet
Hovedbygning. Sammenbygging av flere bygninger fra gården, hovedoppføringen skjedde i 1939.
Harildstadstuen. Stuen er fra ca. midten av 1700-tallet, flyttet fra gården øvre Harildstad i 1937.
Tørrstuggu: Bygningen ble brukt til å tørke korn, fra midten av 1800-tallet.
Gyntestugu: Fra midten av 1600-tidlig 1700-tallet.
Kværnhuset: Bygning fra midten av 1800-tallet. Ble flyttet fra Gyntbekken inn på inntunet i 1940.
Solbjørgloftet: tidlig 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Smia: Midten av 1800.
Uttunet
Tryskerlåve: 1739
Steinfjøs: Bygget i flere perioder, eldste datering i tømmer fra 1493, hovedfjøset ble bygget på begynnelsen av 1800 tallet.
Redskapsskjul: ca. 1790
Trysker og kornlåve: 1787-1871.
Eirikstugu: ca. 1820
Voldastugu: ca. 1821
Saltloftet: ca. 1780
Bryggerhuset/ bakstehuset: sent 1700-tall.
Referanser
^Erik Fosnes Hansen (red.).
Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163
^Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nord-Fron». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2022.