Niels Juel tilhørte en dansk adelsslekt som ofte blir kalt «Bølge Juel» etter slektsvåpenet, for å skille den fra andre slekter med navnet Juel. Flere av slekten har i unionstiden hatt opphold og stillinger i Norge.
Han var sønn av riksråd Erik Juel til Hundsbæk (1591–1657) og Sophie Clausdatter Sehested (1594–1658), og dermed bror til diplomaten Jens Juel. Han var gift med Margrethe Ulfeldt og fikk med henne fire barn, deriblant Knud Juel, som ble etatsråd i voksen alder.
Under Gyldenløvefeiden (1675–79) kommanderte Juel den danske flåten til flere seire, blant annet i slaget ved Öland og slaget ved Køge bukt. Det sistnevnte slaget foregikk ved Stevns, ettersom skipene aldri kom inn i selve Køge bukt. Betegnelsen «Slaget i Køge Bugt» ble første gang brukt på 1800-tallet.
Seieren i slaget ved Køge bukt ødela for lang tid Sveriges ønske om sjøherredømme. Juel ble etter slaget regnet som en av Europas fremste admiraler: Den danske kong Christian V fikk en lykkeønskning fra den engelske Karl II av England: «…at Juel var den største admiral, som nu var i Europa».[5]
I 1683 ble Niels Juel president for admiralitetet. Da han døde fikk han en begravelse med stor pomp og prakt, og han ble stedt til hvile i Det store gravkapell i Holmens kirke.
Ettermæle
I både Oslo og Stavanger finner man Niels Juels gate. I Danmark finner man Niels Juels Vej eller gade i Århus, København, Marstal, Frederikshavn, Aalborg og Esbjerg. I Svendborg er det sågar en fekteklubb som er oppkalt efter sjøhelten. I tillegg har han fått en fatlagret akevitt oppkalt etter seg: Niels Juel Akvavit.
.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Niels-Juel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGeneaStar, GeneaStar person-ID jueln[Hentet fra Wikidata]