Neon Bible er det andre albumet fra det canadiske indierockbandetArcade Fire, som ble utgitt i mars 2007 via Merge Records. Albumet ble først annonserte den 16. desember 2006 gjennom bandets hjemmeside.[1] Majoriteten av albumet ble spilt inn i en kirke som bandet kjøpte og pusset opp.[2]
Neon Bible debuterte som nummer to på Billboard 200, og ble Arcade Fires beste album på topplisten. Da det ble gitt ut samme måneden som andre suksessrike album av The Shins (Wincing the Night Away) og Modest Mouse (We Were Dead Before the Ship Even Sank), og ble vist frem som et eksempel på at indierocken var blitt mer populær.[3] Kritikere gav det selvproduserte Neon Bible stort sett gode anmeldelser. NME og IGN priset albumet for dets grandiøse natur,[4][5] mens Rolling Stone og Uncut sa at det resulterte i en distant og overblåst lyd.[6][7]
Produksjon
Etter utgivelsen av Funeral, som hadde blitt spilt inn i et loftstudio kjent som Hotel2Tango, bestemte Arcade Fire at det var nødvendig med et spesifikt innspillingssted. Etter de var ferdige med støtteturnéen for Funeral, kjøpte bandet Petite Église i Farnham, Quebec.[8] Da det ble kjøpt ble det brukt til en café, men hadde før vært en kirke og et frimurertempel. Etter at oppussingen av kirken var ferdigstilt, brukte bandet den andre halvdelen av 2006 på å spille in størsteparten av albumet der. De spilte også inn i Budapest, hvor et ungarsk orkester og et militært mannskor hjalp til.[8] Bandet spilte også inn deler langs Hudsonelva i New York, fordi de ville være i nærheten av vann.[8]
Etter å ha spilt inn så mange forskjellige idéer, som ofte koliderte, for hver sang, ble det bestemt at man skulle få noen helt andre til å mikse albumet for dem.[9] Bandet sendte spor til flere kjente miksere/produsenter, for at de skulle eksperimentere med det, og bestemte seg for at Nick Launay var det beste valget. Han ble invitert til studioet for å jobbe mer med sangene. Launer jobbet sammen med albumets lydtekniker og medprodusent, Marcus Strauss, på miksingen av hver sang, mens bandet ofte kjørte fra Montreal for å se hvor langt de hadde komt. I et intervju med HitQuarters beskrev Launay mikseprosessen som «leken».[9]
Komponering
Da han begynte på arbeide med Neon Bible, like etter å ha avsluttet en støtteturné i Nord-Amerika for bandets første album, Funeral, sa låtskriveren Win Butler, født i USA, men som har tilbrakt store deler av sitt liv i Canada, at han følte han observerte sitt hjemland fra utsiden.[10] Albumet bærer sterke preg av americana, og Bob Dylan, Bruce Springsteen og Elvis Presley har blitt nevnt som viktige innflytelser.[11]
Arcade Fire begynte å spille inn med det som skulle bli «Black Mirror» og en ny innspilling av «No Cars Go» fra EP-en.[11] Da de hadde bestemt seg for tittelen på albumet, ble bandet videre inspirert av, ifølge Win Butler, «watched a lot of TV preachers, get-rich-quick schemes on YouTube.»[11] Bandet valgte også å bruke havet og fjernsyn som viktige konsepter på albumet, da Win Butler sa at havet symboliserte mangel på kontroll. Butler sa følgende om fjernsyn:
People don't necessarily know that they're taking on a worldview, or absorbing ideas [while watching television]. It doesn't necessarily seem like [it's happening], but it definitely does. I find it very easy to get sucked in. It starts to affect the way you see the world.
Denne tankegangen reflekteres i arrangementet og albumets komposisjon, som fører til en lyd som virker skremmende og uharmonisk.[10] Bandet brukte flere mindre vanlige instrumenter for å oppnå denne lyden. I tillegg til et orkester og et kor, kan man finne blant annet dreielire, mandolin, trekkspill og pipeorgel på albumet.[13] Win Butler har sagt at han, under innspillingen, hadde håpet at albumet skulle ha en slags naken lyd, men at alle sangene trengte flere instrumenter.[12]
Plateomslag
Albumets plateomslag er et bilde av et seks fot høyt neonskilt som bandet bestilte for bruk under turné. I bildet brukt på fremsiden av albumet, blas det i den opplyste bibelen.[8]Rolling Stone sa at kunstbilaget på albumet var et av de fem beste det året.[14]AOL Music brukte omslaget som et eksempel på en kunstner som «kept artwork alive.»[15] Tracy Maurice og François Miron vant også en Juno Award for beste CD/DVD design i 2008.[16] Win Butler sa i et intervju at navnet på albumet kom fra at han likte det bildet veldig godt, og ikke fra romanen av John Kennedy Toole, The Neon Bible.[2]
Markedsføring
I hovedsak på grunn av Régine Chassagneshaitiske avstamming, har bandet prøvd å samle penger for de sosiale og økonomiske problemene på Haiti gjennom hele sin karriere. Den 26. desember 2006 støttet de den haitiske veldedighetsorganisasjonen Partners in Health ved å gi ut «Intervention» på iTunes, for så å donere inntektene.[17] Ved et uhell ble «Black Wave/Bad Vibrations», sporet like etter «Intervention» på Neon Bible, lagt ut istedenfor. Sangen ble snart fjernet da det ble oppdaget, men fildelere la sangen snart ut på forskjellige P2P-nettverk. På bloggen sin sa Win Butler følgende: «I guess it is sort of charming that we can send the wrong song to the whole world with a click of a mouse... Oh well.»[18]
Den 28. desember 2006 lot bandet tilhengere få høre den første singelen, «Black Mirror», ved å ringe inn til (866) NEON-BIBLE.[18] Sangen kunne også høres på bandets nettside fra 6. januar 2007. Den neste dagen gav bandet ut mye informasjon om det kommende albumet via en video som ble lagt ut på YouTube. I videoen ble flere lydklipp fra det kommende albumet lagt ut, mens «Den Juno-vinnende gitaristen Richard Reed Perry» avslørte albumets sporliste, utgivelsesdato, og plateselskap.[19]
Den 2. februar 2007 ble alle tekstene til Neon Bible lagt ut på bandets nettside. I tillegg la bandet ut teksten til og et lydklipp av en unge som leste «Ulven og reven», en fransk fabel som visstnok ble skrevet av den franske poeten Jean La Fontaine på 1700-tallet, en referanse til «The Well and the Lighthouse», som er løst basert på fabelen. Dette ble fulgt opp av en reklame som ble lagt ut som et JPEG-bilde på bandet hjemmesiden den 5. februar 2007, med bilder som relaterte til albumet og både den franske og engelske teksten til «Reven og Ulven».
I oktober 2007 opprettet Arcade Fire nettstedet beonlineb.com, som kun inneholdt datoen «6. oktober». Etter spekulasjoner om hva hjemmesiden handlet om, inkludert rykter om nytt materiale eller en visning avn en konsert, ble det avslørt at det var en video for «Neon Bible», med Win Butlers ansikt og hender, som lytteren kan interagere med mens sangen spilles. «Neon Bible» var den første sangen fra det nye albumet med en musikkvideo.
Arcade Fire spiller konsert til støtte for Neon Bible på United Palace Theater den 7. mai 2007
Turné
Arcade Fire begynte på støtteturnéen for albumet i januar og februar 2007, hvor de spilte konserter i kirker og andre mindre lokaler i Ottawa, Montreal, London og New York. Dette ble oppfulgt av en 23 dager lang turné i Europa i mars og tidlig april, hvor de siste 9 datoene ble kansellert på grunn av sykdom. Turnéen kom først til Nord-Amerika den 26. april, i San Diego, og den 28. april, på Coachella Valley Music and Arts Festival, og bestod totalt av 26 konserter. I løpet av turnéen i Nord-Amerika var flere kjente band åpnere, blant annet The National, St. Vincent og Electrelane. Bandet gikk så videre til en turné i Europa som varte i 11 dager og begynte på Glastonbury Festival den 22. juni, før de returnerte til Nord-Amerika for 10 ny dager med konserter sammen med LCD Soundsystem, som begynte den 15. september på Austin City Limits. Neon Bible-turnéen fortsette med 14 konserter i Europa mellom 25. oktober og 19. november, og senere seks konserter som startet den 18. januar 2008 i Australia og New Zealand, som en del av Big Day Out-festivalen. Turnéen ble avsluttet etter tre konserter fra den 7. februar i Japan.
Mottagelse
I forhold til bandets debutalbum, Funeral, ble Neon Bible en stor kommersiell suksess. I løpet av deen første uken debuterte albumet på toppen av listene i både Canada og Irland, mens den havnet på andreplass i USA, Storbritannia og Portugal. I USA havnet Notorious B.I.G.sGreatest Hits på første, mens Kaiser ChiefsYours Truly, Angry Mob havnet på første i Storbritannia. Albumet ble sertifisert til gull av CRIA i Canada i mars 2007.[20]
Da det ble gitt ut fikk Neon Bible stort sett positiv kritikk, med den syvende høyeste poengsummen i 2007 på Metacritic.[21] Mark Beaumont fra NME sa at albumet «is a climactic monolith of a record in the grand tradition of melodic transatlantic clamour rock.»[4]Kyle Ryan fra The A.V. Club tolket albumet som en kommentar på den amerikanske verden etter 11. september, og sa at «the band is seemingly sending a beacon to other reasonable people forced underground by the world's insanity.»[22]Derek Miller fra Stylus Magazine tolket albumet på lignende måte, sa at mens albumet berørte temaer som «violence, paranoia, the falsity of simple labor, the war-call of organized religion—a what's what of indie turmoil after 2003», gikk bandet videre til et punkt hvor de «thematic threads bind the songs.»[23]
IGN, som gav albumet 8.9 av 10, sa at «the playing overall seems tighter and more cohesive» og at albumet er et «grandiose project, one teeming with jubilant enthusiasm and reverent abundance.»[5] Andre anmeldelser var enige, men så på dette som negativt. David Fricke fra Rolling Stone sa at han var oversaket av et så stort band kunne «sound so distant here so often,», og sa at «the result is a huge sound that only sparkles on the edges, leaving Butler alone in the middle.»[6]Rolling Stone plasserte allikevel albumet på fjerdeplass på sin liste over årets beste albumer i 2007.[24]Uncuts anmelder gav albumet 3 av 5 stjerner, og sa «at its overblown worst Neon Bible is one of those records that takes itself too seriously to be taken seriously.»[7]
Neon Bible var nominert til Polaris Music Prize 2007,[25] men havnet bak Patrick WatsonsClvse to Paradise. Neon Bible ble nominert til en Grammy for beste alternative album i 2008. NME og Rolling Stone plasserte albumet på fjerdeplass på deres lister over årets album, mens Q valgte albumet til årets beste i desember 2007.[26] Albumet vant en Juno i 2008 for årets alternative album.
En deluxe CD pakket i papp med et lentikulært omslag, med to 32-siders flippbøker, utformet av Tracy Maurice.[27]
En dobbel LP med albumet på tre sider av vinylplatene på 180-grams kvalitet, med en innskrift på den fjerde siden. Denne utgivelsen kom også med en kode som lot kunden få laste ned hele albumet i MP3-format. På grunn av forsinkelser i produksjonen, kom denne utgivelsen ut først to måneder etter utgivelsen av CD-en, den 8. mai 2007.[27]
Brass: Pietro Amato, Edith Gruber, Margaret Gundara, Jake Henry, Laurent Ménard, Geoffrey Shoesmith, Colin Stetson, Andreas Stolzfus, Jacob Valenzuela, Martin Wenk
Sang: Shauna Callender, Joanne Degand, Chantel Gero, Tasha Gero, Jean Sherwood
^Christgau, Robert; Fricke, David; Hoard, Christian; Sheffield, Rob (7. desember 2008). «The Top 50 Albums of 2007» (på engelsk). Rolling Stone. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. Besøkt 7. april 2010.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
