Den 31. mars 2016 stod det klart at ingen av de sju canadiske lagene ville kvalifisere seg til Stanley Cup-sluttspillet for første gang på 46 år. Det er andre gangen noensinne at sluttspillet går uten et eneste lag fra Canada; første gang var i 1969/70-sesongen da ligaen kun hadde to canadiske lag: Toronto Maple Leafs og Montreal Canadiens.[1]
Følgende regelendringer ble vedtatt av NHL den 24. juni 2015:[2]
3-mot-3 overtid: Overtidsperioder i grunnserien skulle fra nå av spilles med tre utespillere på hver side i stedet for 4-mot-4 som hadde blitt brukt siden 1999/00-sesongen.[3] However, if there are carry-over penalties from the third period to overtime, a side is still guaranteed to have at least three skaters and the man-advantage will be adjusted accordingly (e.g. a 5-on-4 power play at the end of regulation will be converted to a 4-on-3 one at the start of overtime).[2] Endringen ble gjort for å redusere antallet av straffeslagskonkurranser.[3]Jason Garrison fra Tampa Bay Lightning scoret det første 3-mot-3-overtidsmålet den 9. oktober 2015 i en 3−2-seier over Philadelphia Flyers.
Utvidet videodømming med mulighet for å utfordre dommeravgjørelser: Videodømmingen ble utvidet omfatte en såkalt coach's challenge, hvor treneren kan utfordre en dommeravgjørelse hvis de mener avgjørelsen er feil. Dette er i likhet med systemet som har blitt brukt i National Football League (NFL) siden 1999:[2]
I likhet med i NFL vil trenerutfordringen medføre at laget bruker sitt timeout. Hvis utfordringen er vellykket får laget sitt timeout tilbake.
Lag kan bare utfordre dommeravgjørelser i følgende situasjoner:
Om et mål skulle annulleres fordi det angripende laget var offside eller forstyrret målvakten (interference);
Om et underkjent mål (på grunn av interference med målvakten), skal omgjøres til et mål fordi enten:
Det var ingen reell kontakt mellom den angripende spilleren og målvakten
Den angripende spilleren faktisk ble dyttet eller tacklet av en forsvarende spiller inn i mål
Den angripende spillerens posisjon i målområdet ikke påvirket målvaktens spill
I det siste minuttet av ordinær spilletid og i overtidsperioden vil alle videodømminger gjenstand for trenerens dommerutfordring i stedet bli initiert av NHLs Situation Room i Toronto
Alle videodømminer som er gjenstand for trenerens dommerutfordring vil bli foretatt av dommere på isen på et nettbrett i stedet for i Situation Room.
Alle videodømminer om pucken gikk i mål vil fortsatt bli utført av NHLs Situation Room.[2]
Ny faceoffregel (avslag): Når avslaget er på den forsvarende halvdelen av isen skal spilleren på det forsvarende laget først plassere sin kølle på isen. Ved avslag på avslagspunktet i midtsirkelen er det spilleren fra bortelaget som først skal plassere sin kølle på isen. Denne regelendringen ble gjort får å gi det angripende laget en fordel under avslag og gi dem mere puckbesittelse og dermed potensielt skape flere mål.[4]
Utvidelseslag
For andre gang siden 2000 valgte NHL å droppe et moratorium på en potensiell utvidelse av ligaen og begynte å akseptere bud for potensielle utvidelseslag som, hvis de blir godkjent, vil begynne å spille fra 2017/18-sesongen. I løpet av sommeren 2015 ble to anbud presentert: Quebecor, som har planer om å gjenopplive Quebec Nordiques med en ny arena i Québec; og Bill Foley, som har til hensikt å plassere et utvidelseslag i Las Vegas, enten med navnet Aces eller Black Knights. Ligaen avsluttet vurderingsprosessen den 4. september 2015.[5]
Følgende målvakter som hadde spilt minst 1800 minutter ledet ligaen i gjennomsnittlig mål mot (goals against average) ved avslutningen av grunnserien den 10. april 2016.[7]
Stanley Cup-sluttspillet 2016 begynte 13. april2016 og blir avsluttes med finalekamper i juni 2016.
Washington Capitals kom til sluttspillet som vinner av Presidents' Trophy med flest poeng i grunnserien, slik med den høyeste rangeringen. Detroit Red Wings forlenget deres sammenhengende deltakelse i sluttspillet til 25 sesonger på rad, den lengste perioden i NHLs historie.[8]Florida Panthers kvalifiserte seg til sluttspillet for bare andre gangen siden sesongen 1999-2000, og vant også denne gangen sin division, og bare femte gangen i lagets historie.[9] For fjerde gang på seks år kvalifiserte alle de tre California-lagene seg til sluttspillet samtidig, og for andre gang i historien kvalifiserte de to Florida-lagene seg samtidig.
Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[10]
I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.
Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.
Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen innen samme conference i grunnspillet.
Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.
Prisutdeling
Prisene utdeles ved NHLs prisutdeling som finner sted etter avslutningen av Stanley Cup-sluttspillet. Finalistene for de respektive prisene blir offentliggjort i løpet av sluttspillet og presentert på prisutdelingen. Avstemningen foregår umiddelbart etter avslutningen på grunnspillet. President's Trophy, Prince of Wales Trophy og Clarence S. Campbell Bowl blir tildelt i løpet av sesongen og sluttspillet. Vinneren av Lester Patrick Trophy blir presentert i løpet av sommeren og tildelt om høsten.
21. november 2015 – San Jose Sharks-spilleren Patrick Marleau scoret sitt 1000. poeng i karrieren og ble dermed den 83. spilleren i NHLs historie til å nå denne milepælen.[15]
27. november 2015 – Arizona Coyotes-trener Dave Tippett vant sin 500. kamp og ble dermed den 22. treneren i ligaens historie til å nå denne milepælen.[16]
19. desember 2015 – Pittsburgh Penguins-spilleren Phil Kessel spilte sin 500. strake kamp uten avbrudd, og ble dermed den 23. spilleren i NHLs historie til å nå denne milepælen.
7. mars 2016 – Florida Panthers-spilleren Jaromír Jágr scoret sitt 1851. poeng i karrieren og passerte dermed Gordie Howe på tredjeplassen på tabellen over flest poeng i NHLs historie.[17]
