| Nøkkelen til Provence – Min fars ære |
|---|
| orig. La Gloire de mon père
|
|---|
![]() |
Generell informasjon |
| Genre | Filmkomedie, filmatisert litteratur |
|---|
| Utgivelsesår | 1990 |
|---|
| Nasjonalitet | Frankrike |
|---|
| Lengde | 105 min. |
|---|
| Språk | Fransk |
|---|
Bak kamera |
| Regi | Yves Robert[1][2]  |
|---|
| Basert på | La Gloire de mon père |
|---|
| Produsent(er) | Alain Poiré[1] |
|---|
| Musikk | Vladimir Cosma |
|---|
| Foto | Robert Alazraki |
|---|
Foran kamera |
| Medvirkende | Philippe Caubère,[1] Nathalie Roussel,[1] Thérèse Liotard,[1] Julien Ciamaca,[1] Didier Pain,[1] Jean Rougerie,[1] Jean-Pierre Darras,[1] Maxime Lombard,[3] Michel Modo,[3] Paul Crauchet,[1] Pierre Maguelon,[1] Raoul Curet,[3] René Loyon,[3] Roland Martin, Victor Garrivier,[1] Victorien Delamare,[1] Andrée Damant |
|---|
Annen informasjon |
| Farve/s.hv | Farger |
|---|
|
| Distributør(er) | Netflix |
|---|
|
| Premiere(r) | 1990
4. juli 1991 (utgivelsessted: Tyskland)[4] |
|---|
| Oppfølger | Nøkkelen til Provence – Min mors slott |
|---|
Eksterne lenker |
IMDb
|
Nøkkelen til Provence – Min fars ære (orig: La Gloire de mon père) er en fransk film fra 1990 regissert av Yves Robert. Den er den første av to filmer basert på Marcel Pagnols selvbiografier La Gloire de mon père og Le Château de ma mère fra 1957.[5] Den andre filmen ble gitt ut samme år under navnet Nøkkelen til Provence – Min mors slott.[6]
Filmen vant pris for beste fremmedspråklige film under Seattle International Film Festival sammen med Nøkkelen til Provence – Min mors slott og ble kåret til en av de fem beste fremmedspråklige filmene av National Board of Review i 1991. De to filmene ble sammen nominert til Amandaprisen 1992 i klassen årets utenlandske kinofilm.[7]
Handlingsreferat
Denne filmen er satt mellom 1900 og første verdenskrig. Unge Marcel ble født på den franske landsbygda, men vokste opp i Marseilles. Faren hans, Joseph, er en hardtarbeidende, ateistisk lærer bosatt i Marseille. Marcels tante Rose gifter seg med den joviale og fromme romersk-katolske Jules. Men Joseph og Jules krangler om religion. I løpet av sommerferien tar begge mennene med seg deres respektive familier for å dele et hus i Provence, Sør-Frankrike. Her tilbyr Jules å utdanne Joseph om jakt. Marcel ønsker å være sammen med dem. Men de lyver for ham, og forlater huset tidlig om morgenen når de tror han sover.
Når Marcel våkner, følger han snikende etter dem. Han blir irritert over at Jules ydmyker Joseph, ved å demonstrere forskjellen i deres dyktighet som jegere. Marcel forsvinner, og møter en gutt som heter Lili. Senere blir Lili, som kjenner landsbygda godt, Marcels venn. De går jevnlig sammen på oppdagelsesferd i områdene rundt hjemmet deres. Når ferien går mot slutten, planlegger Marcel, sammen med Lili, å gjemme seg i en hule og leve som en eremitt. På dagen for familiens avreise står Marcel opp tidlig om morgenen. Han har skrevet et brev til dem tidligere, hvor han forklarte forsvinningen til foreldrene og unnskyldte hans egen oppførsel.
Marcel advarer også familien om at de ikke er i stand til å finne ham i hans «nye hjem» og at de ikke burde bry seg med å lete etter ham. Deretter går han til en hule sammen med Lili, som har ventet på Marcel i nærheten av ferie-hjemmet hans. Men etter at de ankommer området, begynner Marcel å bli mer og mer redd for å bo alene. Han finner på forskjellige unnskyldninger for å unngå å overnatte i hulen. Deretter løper han raskt hjem, i håp om å forhindre at foreldrene hans leser brevet hans - som han hadde lagt på sengen hans.
Skuespillere
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
