Møre Fisker- og Småbrukerparti

Møre Fisker- og Småbrukerparti
LandNorge
Grunnlagt1931[1][2]
IdeologiAgrarparti

Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte liste i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. Dette var ett av flere forsøk i mellomkrigstiden på å danne et klasseparti for fiskerne.[3][4]

Bakgrunn for partidannelsen

Fiskerne tok opp store lån for å moderne fiskeflåten under den første verdenskrig, da fangstprisene var høye. Mellomkrigstidens paripolitikk rammet de forgjeldede fiskerne hardt.[4]

Møre Fisker- og Småbrukerparti representerte «et deklassert borgerskap», der fiskerne fortsatt var formelt selvstendige næringsdrivende, men fartøyene og redskapene i praksis var eid av banker og handelsinteresser.[4] Fisker- og Småbrukerpartiet holdt de borgerlige partiene ansvarlige for paripolitikken, men delte ikke Arbeiderpartiets sosialistiske visjon. Fisker- og Småbrukerpartiet oppfattet «fiskere og bønder som produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne».[4] De mente at Venstre, som det hentet mange av sine velgere fra, hadde blitt overtatt av godt betalte funksjonærer.[4]

Partiet hadde, til tross for sin karakter som et misnøyeparti, tro på at staten kunne løse fiskernes problemer. De ønsket at staten skulle bedre produktiviteten og lønnsomheten ved å gripe inn i omsetningssystemet, senke tollen, tilby billige lån, avlaste fiskernes gjeld, bygge kaier og fryselagre, med videre.[4]

Stortingsvalgene i 1933 og 1936

De samme kreftene forsøkte å stille liste under navnet «Det norske Fiskerparti» ved stortingsvalget i 1930, men leverte listeforslaget for sent.[5][6][7] Møre Fisker- og Småbrukerparti ble stiftet i 1931.[8]

Ved stortingsvalget i 1933 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti liste i landdistriktene i Møre og Romsdal fylke. Førstekandidat var Peder Edvard Pedersen, fisker og ordfører på Grip. Listen fikk 1 910 stemmer, eller 3,7 prosent av stemmene i valgkretsen.[9]

Andre andre sentrale personer i partiet var Sivert Sandblåst, gårdbruker og ordfører på Hustad,[4][8] og Rasmus Gardshol, som var gårdbruker i Hjørungavåg, betjent i fiskerioppsynet og tidligere formann i kretsvenstrelaget.[4][7][10]

Fisker- og Småbrukerpartiet fikk størst oppslutning i de kystbygdene som var hardest rammet, især på Nordmøre og i Romsdal.[4] Partiet ble ikke representert på Stortinget, men stilte i listeforbund med Bondepartiet og bidrog til dette partiets fremgang i kystbygdene. De tre Bondeparti-representantene fra Møre og Romsdal ble pådrivere for kriseforliket.[11]

I 1936 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti med Sivert Sandblåst som førstekandidat. Denne gang stilte de i listeforbund med Venstre. Fisker- og Småbrukerpartiet fikk 1 268 stemmer, 2 prosent av stemmene i valgkretsen, og ingen representasjon.[12]

Se også

Referanser

  1. ^ Fylket, side(r) 2, utgitt 18. desember 1930[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tidens Krav, side(r) 1, utgitt 3. september 1931[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Larsen, Stein Ugelvik (1964). Mot eget Fiskeridepartement: noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon. Magistergradsavhandling i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo. s. 106 og 213. 
  4. ^ a b c d e f g h i Wicken, Olav (1981). «Møre Fisker- og Småbrukerparti: Et protestparti med statstro». I Parelius, Nils m.fl. Romsdal sogelag årsskrift 1981. Molde. s. 87–105. 
  5. ^ «Det norske Fiskerparti». Fylket: 1. 20. september 1930. 
  6. ^ «Fiskerne og fiskerlisten». Sunnmørsposten: 4. 22. september 1930. 
  7. ^ a b «Møre Fiskar- og Småbrukarparti». Møre: 3. 19. august 1933. 
  8. ^ a b «De misfornøides parti». Tidens Krav: 1. 3. september 1931. 
  9. ^ Bjørnstad, Karl, Wessel-Berg, P.A. og Haffner, Vilhelm (1934). Stortingsvalget 1933 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 26. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–96. 
  10. ^ Omtale av Rasmus Gardshol på 60-årsdagen i Møre 28. januar 1933, s. 2.
  11. ^ Nielsen, May-Brith Ohman (2001). Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959. Oslo: Samlaget. s. 222–223. ISBN 82-521-5434-4. 
  12. ^ Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl (1937). Stortingsvalget 1936 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 107. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. s. 78–84. 
Autoritetsdata