Musvåk har av og til blitt ansett som konspesifikk med flekkvåk (B. oreophilus), skogvåk (B. trizonatus) og madagaskarvåk(B. brachypterus), og arten inkluderte inntil ganske nylig også japanvåk (B. japonicus) og himalayavåk (B. refectus). Den er nært beslektet med alle fem og muligvis også rødhalevåk (B. jamaicensis) og patagoniavåk (B. ventralis).[1]
To av de nåværende ni aksepterte underartene, såkalt kappverdevåk (B. b. bannermani) og steppevåk (B. b. vulpinus), blir av noen regnet som selvstendige arter, men HBW Alive regner ikke artsspørsmålet som avklart.[1]
Musvåken blir cirka 40–52 cm lang og har korte, brede vinger med fem løse håndsvingfjær. Hunnen blir størst og veier typisk 486–1 360 g, mens hannen typisk veier 427–1 180 g. Vingespennet utgjør cirka 109–136 cm.[1]
Stjerten er rett avskåret og fjærdrakten er svært variert utfarget, men i hovedsak kamuflasjefarget.[1] Både helt mørke og helt lyse individer finnes, herunder en variant som er nærmest hvit med mørke spetter.[1] Oversiden er oftest ensartet brunlig, mens fuglen ofte på undersiden har et lyst brystbånd. Halen er grålig med mange tverrbånd og et tydelig ytterst randbånd. Ved knoken på undersiden av vingen har fuglen ofte mørke pletter, samt mørke randbånd. Musvåken kan lett forveksles med fjellvåken, som er litt større og mer langvinget. Den har imidlertid alltid hvit overgump og et mørkt felt over buken samt et mørkt bånd ytterst på halen og fjærkledde ben. Vepsevåken kan også likne musvåken, men den har slankere hale og et mindre, mere dueaktig hode med gule øyne.
Inndeling
Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[2] Den er imidlertid kontroversiell og må regnes som uavklart. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige i påvente av offisielle beskrivelser.
Ssp. bannermani (kappverdevåk) ble i en genetisk studie anslått å stå nærmere sokotravåk (B. socotraensis) og ørnvåk (B. rufinus) enn musvåk[6], og blir av og til plassert som en underart av en av disse.[7] Taxonomy in Flux har imidlertid løftet underarten til en selvstendig art og plassert den mellom disse to artene,[2] men dette er kontroversielt[1].
Ssp. vulpinus (steppevåk) nærmer seg status som selvstendig art, og vil i så tilfelle få ssp. menetriesi som underart.[1]
Habitat
Musvåken foretrekker åpne landskaper i flatt terreng med spredte trær og små skoger, gjerne nær dyrket mark, eng og beitemarker. Normalt fra havnivået og opp til 2 000 moh. Om sommeren også i områder opp over tregrensen. Om vinteren gjerne i områder med få trær, åpne felt, steppe og våtmark.[1]
Atferd
Musvåken flyr høyt på himmelen med stive, forsiktige vingeslag. Den svever med vingene utbredt i en flat "V" mens den ser etter føde. Den er en fremragende flyver, og ekspert i å utnytte termiske drag i luften, og man kan se den utnytter disse luftstrømmene til å sirkle rundt i svært lang tid nesten uten å bruke energi. Den kan også bruke en jaktteknikk der den sitter på en høy utkikkspost og speider etter føde.
Vokalisering
Varselrop
Stemmen kan beskrives som et høyt mjauende «Hi-æææ».
Ernæring
Dietten består helst (opp mot 90 prosent) av små pattedyr (som regel smågnagere),[1] men det jakter og eter også padder, frosk, åtsler, ormer og en sjelden gang også fugler den slår på bakken(helst fugleunger som er noe dårligere i å fly). Den kan av og til også stjele bytte fra andre rovfugler som for eksempel vandrefalk.
Hekking
Musvåken bygger et stort rede, tildels av friske grener og som regel i et tre. De 2-4 eggene er hvite eller gråbrune med rødbrune flekker. Eggene legges i mai. Rugetiden er ca. 36 dager. Begge kjønn ruger og pleier ungene som forlater redet etter 45-50 dager.
Litteratur
Tommy Dybbro og Henning Anthon: Politikens store fuglebog, samtlige danske fuglearter, 1995. side 96-97.
Anita Ettrup (dansk redaktør): Politikens store naturbog, 2002. side 212.
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^abcLerner, H. R., & Mindell, D. P. (2005). Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Molecular phylogenetics and evolution, 37(2), 327-346. DOI:10.1016/j.ympev.2005.04.010
^Kruckenhauser, L., Haring, E., Pinsker, W., Riesing, M.J., Winkler, H., Wink, M. & Gamauf, A. (2004) Genetic vs. morphological differentiation of Old World buzzards (genus Buteo, Accipitridae). Zool. Scripta33(3): 197–211.
^Dickinson, E.C. & Remsen, J.V. eds. (2013) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition. Vol. 1. Non-passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
