PROFILPELAJAR.COM

Motorolje er olje som brukes til smøring av forbrenningsmotorer. Den er vanligvis laget av petroleum. I mindre totaktsmotorer som i motorsager, blandes motoroljen i bensinen, mens det i større totaktsmotorer og firetaktsmotorer er separat påfylling av motorolje.

Oppgaver og bruk

Motoroljen har flere oppgaver. En er å smøre, altså å holde motorens friksjonsflater fra hverandre. En annen er kjøling ved at oljen transporterer bort varme. En tredje oppgave er å beskytte motordeler mot korrosjon. En fjerde oppgave er å minske vibrasjon og dermed motorlyd. Motoroljen har også en rengjørende funksjon. Det betyr at den etter hvert blandes med avfallsstoffer. Derfor må motoroljen byttes med jevne mellomrom. Da byttes som regel også motorens oljefilter. Intervallene mellom oljeskift spesifiseres av motorfrabrikantene. Motoren forbruker også en viss mengde olje. Oljenivået bør derfor kontrolleres med jevne mellomrom. Dette gjøres med en peilepinne.

Viskositet

Fordi motoroljen skal fungere under alle driftsforhold må den være så tyntflytende at den kan pumpes ved lave temperaturer, og samtidig være tykk nok til å danne en smørefilm også ved høye temperaturer. Oljens viskositet kan derfor ikke variere for mye med temperaturen. Society of Automotive Engineers (SAE) har etablert et nummereringssystem for motoroljeklassifiseringskoder i henhold til deres viskositetsegenskaper. SAE-grade angir oljens viskositetsklasse eller tykkelsesgrad. Gradene er 0, 5, 10, 15, 20, 25, 30, 40, 50 og 60. Tallene 0, 5, 10, 15 og 25 har bokstaven "W" etter seg (W = winter). Dette indikerer oljens egenskaper ved start i lave temperaturer. Tallet 20 forekommer både med og uten "W". Viskositeten måles ved at en bestemt oljemengde flyter gjennom en bestemt munnstykke ved en bestemt temperatur. Jo lengre tid det tar, jo høyere viskositet og høyere tall.

Kvalitet

Det finnes mange klassifiseringssystemer som angir en motoroljes kvalitetsnivå.

API-systemet

APIs (American Petroleum Institute) klassifisering består av to bokstaver der første bokstav er S eller C. S står for Service og C står for Commercial. Olje til bensinmotorer betegnes med S, og olje til dieselmotorer betegnes med C. Den andre bokstaven angir kvalitetsnivået. Jo lengre ut i alfabetet, jo høyere krav tilfredsstiller oljen. De kvaliteter som ble angitt med bokstavene først i alfabetet har gått av bruk. Til bensinmotorer finnes kvalitetene SJ til SN og til dieselmotorer CH-4, CI-4 og CJ-4.^[1]

ACEA-systemet

ACEA (Den europeiske bilprodusentorganisasjonen Association des Constructeurs Européens d'Automobiles) har utarbeidet et annet klassifiseringssystem som angir motoroljens kvalitetsnivå:

Motorolje til bensinmotorer betegnes med A (A1, A2, A3, A4), olje til lette dieselmotorer betegnes med B (B1, B2, B3, B4, B5). Disse er slått sammen til A1/B1, A3/B3, A3/B4, A5/B5.
Olje til bensin- og lette dieselmotorer betegnes med C (C1, C2, C3). Denne har mindre andel svovel, sulfatert aske og fosfor i oljen, noe som gir mindre utslipp).
Olje til tyngre dieselmotorer betegnes med E (E1, E2, E3, E4, E5, E6, E7).^[2]

ILSAC

ILSACs (International Lubricant Standardization and Approval Committee) standard for motorolje benevnes GF-5 og innbefatter alle tidligere standarder. Det betyr at hvis en motor ifølge instruksjonsboken skal ha olje med den nå utgåtte spesifikasjonen GF-4, kan denne motoren også bruke olje med spesifikasjonen GF-5.^[1]

Europeiske standarder

Mange europeiske bilfabrikanter som Volkswagen, BMW, Mercedes-Benz, Porsche, General Motors, Ford og PSA Peugeot Citroën har sine egne standarder for motorolje. Eksempel på disse er VW500 og VW505-seriene fra Volkswagen Group, MB228 og MB229-seriene fra Mercedes-Benz, Fords WSS-standard samt BMW Special Oils og BMW Longlife.