Han var på tiden for det armenske folkemordet en tidligere offiser i den osmanske armé.
I juli 1915 ledet han en motstandskamp mot den osmanske armé for de drøyt 4.000 innvånerne i de armenske landsbyer på fjellet Musa Dagh i nåværende Hatayprovinsen i Tyrkia, blant annet landsbyen Vakifli, som hadde barrikadert seg på fjellets topp fra juli måned på vakt mot de osmanske deportasjonsaksjoner. I august og september 1915 ledet Moses Ter-Kalousdian de omkring 250 med jaktgevær og salpistoler bevæånede armenske motstandskjempere, og de slo tilbake en rekke tyrkiske angrep. Da ammunisjon og proviant var ved å ta slutt, klarte armenerne å tilkalle oppmerksomhet fra den franske panserkrysseren Guichin, og hela gruppen på fjellet kunne den 12. september evakueres på franske krigsfartøyer til Port Said i det av de allierte erobrede Egypt.
Moses Ter-Kalousdian inntrådte deretter i fransk krigstjeneste i det fortsatte allierte krig mot Det osmanske rike. Etter første verdenskrig var han representant for Syrias armenske minoritetsbefolkning i det syriske parlament 1927-37, og etter opprettelsen av Libanon, og den annen evakuering fra landsbyene på Musa Bagh i 1939 til Anjar i Beqaadalen, 1945-72 i det libanesiske parlament.
Det er en byste reist i 1998 over Moses Ter-Kalousdian i tilslutning til martyrmonumentet ved Sankt Boghos-kirken (Sankt Paullitken) i Anjar.
