Det rumenske kommunistpartiet (1944–) Partidul Național Liberal-Brătianu Partidul Poporului Nasjonal gjenfødelsesfront Party of the Nation National Agrarian Party
Som en av de mest profilerte rumenskspråklige forfattere er han hovedsakelig husket for hans historiske spenningsromaner, foruten også hans naturskildringer.
Som forfatter strakte han seg over fire tiår og var tidlig tilknyttet det tradisjonalistiske magasinet Sămănătorul før han ble kjent som en forfatter innenfor realismen og en tilhenger av den rumenske Poporanist-bevegelsen som var representert av det litterære magasinet Viața Românească.[9] Hans bøker, kritikerrost for deres visjon om gammel ensomhet og naturlig overflod, har vanligvis sin lokalisering til den historiske regionen Moldavia, og bygger på temaer fra Romanias historie fra middelalderen og tidlig moderne tid. Blant dem er Neamul Şoimăreștilor («Familien Șoimărești»), Frații Jderi («Brødrene Jder»), og Zodia Cancerului («Under krabbens tegn»). Med Venea o moară pe Siret... («En mølle fløt ned Siret...»), Baltagul («Øksen») og en del andre romaner, utvidet Sadoveanu sin temaer til samtidig historie og tilpasset sin skrivestil til den psykologiske roman, naturalismen, og sosialrealisme.
Som en tradisjonalist hvis perspektiv på livet var en kombinasjon av nasjonalisme og humanisme, bevegde Sadoveanu seg mellom høyre og venstresiden i mellomkrigsperioden samtidig som han tjente i parlamentet. Han bevegde seg med Folkets parti, Det nasjonale agrarpartiet og Det nasjonalliberale partiet (Brătianu), og var redaktør for det venstreorienterte avisene Adevărul og Dimineaţa. Han ble et mål for en brutal kampanje fra høyresidens aviser. Etter den andre verdenskrigen ble Sadoveanu tilknyttet det rumenske kommunistpartiet. Han skrev i favør av Sovjetunionen og stalinismen, ble medlem av Vennskapssambandet Romania-Sovjetunionen og tilpasset seg litterært sosialistisk realisme. Han ble belønnet med framtredende posisjoner i det politiske og kulturelle livet, men hans verker fra denne tiden, i særdeleshet romanen Mitrea Cocor, som er et klassisk eksempel på sosialistisk realisme,[10] ikke er like høyt verdsatt i dag.[11] Mange av hans tekster og taler, inkludert det berømte slagordet «Lumina vine de la Răsărit» («Lyset kommer fra øst») er også sett på som propaganda for kommunismen.
Som et grunnleggende medlem av den rumenske forfatterforeningen og senere president i forfatternes fagforeningen i Romania, var Sadoveanu også et medlem av det rumenske akademi siden 1921 og mottaker av Lenins fredspris for 1961.[12][13] Han var også stormester av en rumenske frimurerforening i løpet av 1930-årene.[14] Han hadde elleve barn,[15] bl.a. Profira og Paul-Mihu Sadoveanu, som også hadde karrierer som forfattere, og Dimitrie, som var kunstmaler. Han var svoger av litteraturkritikeren Izabela Sadoveanu-Evan.[16]
Hans forfatterskap har også preget rumenske filmer, og spesielt på de filmer som ble produsert i den kommunistiske perioden. Den første filmen basert på en av hans romaner ble produsert i 1929. I en undersøkelse fra 2001 som ble utført av bladet Observator Cultural ble seks av hans verker oppført blant de 150 beste bøkene.[17]
I 1949 ble han valgt som æresformann av Romanias forfatterforening.[15] Det finnes en litteraturpremie som er oppkalt etter ham, gitt av magasinet Viața Românească.[18] Det finnes minst to minneshus/museer til ære for ham, i Iași og i Vânători-Neamț.[19][20]