PROFILPELAJAR.COM

Miguel Ángel Fernández Ordóñez
Født	3. apr. 1945 (79 år); Madrid
Beskjeftigelse	Samfunnsøkonom, politiker
Embete	Medlem av Spanias deputertkammer (3rd legislature of Spain, Madrid, 1986–1988); Governor of the Bank of Spain (2006–2012); Subdirector General (1977–1978); Subdirector General (1980–1982); secretary of state of Spain (1982–1986); Secretary of State for Trade in Spain (1986–1988); secretary of state of Spain (2004–2006) ;
Utdannet ved	Universidad Complutense de Madrid (studieretning: lov og rett, samfunnsøkonomi, akademisk grad: lisensiat)
Ektefelle	Inés Alberdi
Far	Francisco Fernández Conde
Parti	Partido Socialista Obrero Español
Nasjonalitet	Spania
Utmerkelser	Storkorset av Isabella den katolskes orden (2008); Storkors av Den sivile fortjenstorden (1999)
	Miguel Ángel Fernández Ordóñez på Commons

Miguel Ángel Fernández Ordóñez (født 3. april 1945 i Madrid) er en spansk økonom og politiker. Han er medlem av Partido Socialista Obrero Español (Det spanske sosialistpartiet), og var sentralbanksjef for Spanias bank fra juli 2006 til juni 2012.^[3]

Han er bror til tidligere utenriksminister Francisco Fernández Ordóñez, og kalles i pressen gjerne bare «MAFO», som er hans initialer.

Han er gift med Inés Alberdi, direktør i United Nations Development Fund for Women, og de har to barn.^[4]

Utdanning og yrkeskarriere

Som utdanning er han juridisk kandidat fra Universidad Complutense de Madrid, og har også økonomiutdanning fra samme universitet.

Ordóñez begynte sin arbeidekarriere som foreleser ved Universidad Complutense i Madrid, fra 1970 til 1972. Han jobbet for OECD i 1973, før han begynte sin karriere i ulike spanske departementer. Fra 1974 til 1975 ledet han koordineringstjenesten (Servicio de Coordinación) i ministeriet for utviklingsplanlegging, før han i 1976 var rådgiver i ministeriet for finans, og i 1977 underdirektør for kunjunkturanalyse ved ministeriet for økonomi.

Fra 1978 til 1980 jobbet han i Verdensbanken, der han var rådgiver for administrerende direktør. Etter dette gikk han tilbake til Ministeriet for økonomi, og i 1982 ble han statssekretær i ministeriet for økonomi og planlegging. Denne stillingen hadde han fram til 1986, samtidig som han var leder for de spanske myndighetene for overvåking av bankene og myndighetene for overvåking av aksjemarkedet; Consejo Superior Bancario og Consejo Superior de Bolsas.

Ved Parlamentsvalget i Spania 1986 ble han valgt inn i parlamentet for Madrid, men han trakk seg i 1988. I denne perioden (1987–88) var han også statssekretær i Ministeriet for handel. I 1988 gikk han til IMF, og jobbet der som alternativ direktør fram til 1990. Etter en periode der han ledet hhv. Icopostal, Fundación Argentaria, det spanske konkurransetilsynet (Tribunal de Defensa de la Competencia) og den spanske strømnettkommisjonen (Comisión Nacional del Sistema Eléctrico), jobbet han i media i noen år, fra 2000 til 2003. Han var spaltist i avisene El País og Cinco Días, og deltok i TV-programmet «Economía a Fondo» på CNN+. Han ledet også et radioprogram; «Economía de los Negocios».

Fra 2004 til 2006 var han statssekretær i Ministeriet for økonomi og finans, og var samtidig president i de spanske statlige skattemyndighetene, Agencia Estatal de Administración Tributaria (tilsvarende Skatteetaten i Norge).

Den 7. mars 2006 fratrådte han som statssekretær, fordi han ble utpekt som den neste sentralbanksjefen i Spania. Han ble da medlem av arbeidsutvalget i Spanias bank. Den avtroppende sentralbanksjefen, Jaime Caruana sin periode utgikk i juli 2006. Partido Popular (det største opposisjonspartiet) var imot utnevnelsen «på grunn av hans høye politiske profil».^[5]

Den 29. mai 2012 annonserte han sin avgang som sentralbanksjef, én måned før perioden hans gikk ut. Da han gikk av fordømte han det han kalte en «kampanje» mot sentralbanken. Ordóñes ble kritisert av Partido Popular for sin håndtering av finanskrisen, der bl.a. Bankia group ble nasjonalisert i mai.^[6] Luis María Linde overtok som sentralbanksjef etter Ordóñez.