PROFILPELAJAR.COM

Melkebøtte er et kar til å melke i eller til å bære inn melken etter melkingen. De har form som en sylinder eller avkortet kjegle og skiller seg fra andre kar til melk ved at de har tverrhank og åpen munning. Melkebøtter kan være laget av tre eller metall. Volumet kan variere fra ca. 2 til 25 liter. De minste bøttene ble bare brukt til å melke i og de største til å bære melken inn i.

Før det ble vanlig å melke i bøtter av metall brukte de i det gamle seterstellet gjerne laggede bøtter av tre til melking på Vestlandet, i Telemark og andre deler av Østlandet som grenser mot Vestlandet og i Nord-Norge. I Trøndelag brukte man da helst melkestaver til å melke i.^[1] Fra Valdres fortelles det at de da på de fleste gårdene hadde to melkebøtter eller melkespann. Det ene som var litt mindre og lavere ble brukt til melking av geitene og ble kalt geitespannet.^[2]

Laggede melkebøtter med tverrhank kunne noen steder kalles ringe eller ryngje. I noen bygder var det skikk å sette inn en liten klar bit av kvarts i bunnen av disse bøttene. Folk trodde slike var smidd av dvergene og kalte dem for dvergstein. Den skulle beskytte mot onde makter.^[3]

Utover på 1900-tallet ble de laggede trebøttene avløst av melkebøtter i metall som var lettere i vekt og lettere å holde tette, og på 1950-tallet kom bøtter av rustfritt stål som var lette å holde rene.

Melkebøtter må ikke forveksles med melkespann, som er en beholder som melkeproduktene ble oppbevart, transportert og solgt i etter melking og foredling.

Referanser

^ Reinton(1969) s. 78.
^ Gudheim (2013) s. 136-137.
^ Visted og Stigum (1952) Bd. 2 s.269.

Litteratur

Gudheim, Helge (2013): Kinning, bresting og ysting i Valdres sett i norsk og internasjonal sammenheng. Ulnes. ISBN 978-82-999264-0-9
Reinton, Lars (1969): Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo.
Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar: Vår gamle bondekultur. Oslo.
Østby, Jon Birger (1984): Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand. Oslo.