Han vokste opp i Jølster og tok siviløkonom-eksamen ved Norges Handelshøyskole i 1957 og ble ansatt i Utenriksdepartementet året etter. I perioden 1966-1969 hadde han permisjon fra utenrikstjenesten for å være representant for Norges Eksportråd og Norges Industriforbund ved Fellesmarkedets hovedkvarter i Brussel. Han ble byråsjef i Utenriksdepartentet i 1970 og deltok i de norske medlemskapsforhandlingene med Fellesmarkedet forut for folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1972. I 1975 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets planavdeling.
Fra 1978 var han spesialrådgiver og norsk forhandlingsleder til de internasjonale forhandlingene om en ny økonomisk verdensorden (NØV).[2] I tiden 1982 til 1990 var han ambassadør ved Norges faste delegasjon til EFTA og FNs organisasjoner i Genève. I 1990-1994 var han Norges ambassadør til De forente nasjoner og leder for den norske FN-delegasjonen i New York. I 1995-1996 var han Norges ambassadør til Brussel.[3][4]
