Mark Smeaton (født ca. 1512, henrettet 17. mai1536) var en musiker og danser i dronning Anne Boleyns husholdning ved hoffet. Han ble trukket inn i anklagene mot dronningen, tiltalt for forræderi og henrettet sammen med dronningen og fire andre tiltalte. Historikerne mener at han sammen med de andre var høyst sannsynlig uskyldige.
Smeaton var en musiker med utseendet med seg og kjent for sine talenter som sanger. Han spilte også på lutt, cembalo og orgel. Hans fødselsdato er ukjent, men han var sannsynligvis tidlig i tyveårene da han døde. Han kan ha vært flamsk av opprinnelse. Navnet Smeaton kan muligens ha blitt avledet fra det flamske etternavnet de Smet eller de Smedt. Tradisjonen vil ha det til at han var sønn av snekker og en syerske.
Smeaton begynte ved det kongelig hoffet som medlem av koret til kardinal Thomas Wolsey, kong Henrik VIII av Englands førsteminister, men da han kom i stemmeskiftet og Wolsey mistet kongens gunst ble han overført fra kardinalens husholdning til kongelig kapell ved hoffet. Her la Anne Boleyn merke til hans musikalske talenter og han etablerte seg som en musiker ved hoffet. Noe hovmodig ved sin raske klatring ved hoffet skal Smeaton ha tatt avstand fra sin proletariske foreldre og unngått videre kontakt med dem.
Kanskje på grunn av sin lav klasse ble han aldri en del av dronningens inneste sirkel. Selv om Smeaton tilsynelatende hadde høye tanker om seg selv viste han sin bakgrunn i simple klær og ble adressert som kun «Mark» av kongen som sørget for å utstyre ham med ny skjorte, strømper, sko og hatt.
En gang rundt 1536 skal Smeaton enten blitt forelsket eller forelsket i selve ideen om dronningens kjærlighet som en del av spillet om høvisk kjærlighet. Dronningen var den fremste av alle kvinner i landet og således den som var mest verd å prise. Musikeren hang utenfor dronningen rom, åpenbart sjalu på hennes vennskap med ulik herrer, biskoper og ambassadører som deltok i dronningens sosiale liv. Hans ulykkelige oppsyn fanget Anne Boleyns oppmerksomhet da hun hadde tilkalt ham for å spille på cembalo, Som hun senere bekjennet «søndagen før 1. mai... Jeg fant ham stående i rundvinduet i mitt mottagelsesrom. Og jeg spurte ham hvorfor han var så trist, og han svarte at det var ingenting». Musikerens besettelse for dronningen ble lagt merke til og ondskapsfull sladder spredde seg i palasset. Anne skal ha sagt skarpt til ham: «Jeg kan ikke tale til deg som jeg gjør til en adelsmann for du er en underordnet person». Smeaton skal ha slått seg til tåls med at dronningen påpekte at hun sto hinsides over ham i rang.
Før Smeaton ble arrestert skal han ha sløst penger på hester og drakter på sine tjenere, noe som var uforklarlig da han bare tjente £100 i året. Det ble hvisket at han hadde mottatt penger fra dronningen. En korbok som Anne Boleyn skal ha eid var etter sigende signert av Smeaton. Skriveren av boken skal ha fransk eller flamsk opprinnelse, men skriveren er ukjent.
Ulykkeligvis for Smeaton ble hans samtaler med dronningen hurtig rapportert til Thomas Cromwell, en av kong Henrik VIIIs rådgivere, som konspirerte en plan for å kvitte seg med Anne Boleyn på kongens ordre ettersom hun ikke hadde skaffet ham en arving. Smeaton ble arrestert den 30. april av Cromwell. Ingen merket i begynnelsen at Smeaton var borte. Cromwell fraktet musikeren til sitt hus i Stepney og skal der ha torturert ham. Det er dog mer sannsynlig at han ble torturert da han kom til Tower of London da man ikke kjenner til at Cromwells hus hadde torturinstrumenter. Den ikke spesielt pålitelig Spanske krønike har oppgitt at Smeaton ble torturert med tau med knuter om øynene. Tidlig om morgenen den 1. mai ble han sendt til Tower of London og hvor han angivelig ble torturert i fire timer og da «tilsto» han at han var dronningens elsker. Imidlertid var tilståelsen ikke i overensstemmelse med faktaene. Smeaton kan ikke ha hatt et forhold til dronningen den 13. mai1535 ved Greenwich da hun da var i Richmond. Han oppga også navn på flere av Annes allierte som også ble arrestert. Etterpå ble han plassert i en celle på festningen.
Cromwell anklaget senere Anne for at hun hadde brukt Smeaton og Francis Weston for å skaffe seg en sønn. Andre anklager påsto at dronningen skal ha drevet utukt med Henry Norreys, Francis Weston, William Brereton, og i tillegg drevet blodskam med sin egen bror, George Boleyn, vicomte av Rochford, men alle de anklagede, unntatt Smeaton, opprettholdt sin uskyld. Av alle de antatte «elskerne» var det arrestasjonen av Smeaton som vakte største skandale. Folk var sjokkert av at dronningen kunne ha innledet en affære med person fra underklassen.
Rettssaken mot Smeaton skjedde i Westminster Hall, men det er generelt antatt at det ikke var spørsmål om hans skyld. Han ble dømt til døden den 12. mai 1536, og den samme dommen ble også gitt til de fire andre mennene for den samme skyld. Da Smeaton ble ført mot bøddelen skal han ha veket tilbake fra det blodige skaffoldet. Etter å ha samlet seg selv skal ha han sagt i fortvilelse: «Herrer, jeg ber dere alle om å be for meg, for jeg har fortjent døden». Smeaton ble gitt den «nåde» av å bli halshugd framfor den brutale hengning, trekking og kvartering som benyttet overfor ikke-adelige som ble straffet for forræderi. Det er antatt at denne nåden ble gitt som motytelse for hans samarbeid i å oppgi navnene på de øvrige. De øvrige mennene ble også halshugget.
Smeatons lik ble gravlagt i en vanlig grav sammen med William Brereton. Historikerne betrakter Mark Smeaton som et uforvarende og ulykkelig redskap i en politisk intrige designet for å rive den stolte Anne Boleyn overende sammen med hennes politiske, religiøse og utenlandske allierte. Ambassadøren og poeten Thomas Wyatt den eldre skrev en sonett som etter sigende handler om den dømte Smeaton
Ah! Mark, what moan should I for thee make more,
Since that thy death thou hast deserved best,
Save only that mine eye is forced sore
With piteous plaint to moan thee with the rest?
A time thou hadst above thy poor degree,
The fall whereof thy friends may well bemoan:
A rotten twig upon so high a tree
Hath slipped thy hold, and thou art dead and gone.
Litteratur
Fraser, Antonia. The Wives of Henry VIII. New York: Knopf, 1992.
Froude, James Anthony. History of England from the Fall of Wolsey to the Death of Elizabeth. C. Scribner's sons, 1881.
Ives, Eric. The Life and Death of Anne Boleyn. Oxford: Blackwell, 2004.
Lancelott, Francis. The Queens of England and Their Times. New York: D. Appleton and Company, 1894.
Lofts, Norah. Anne Boleyn. New York: Coward, McCann, Geoghegan, 1979.
Somerset, Anne.Elizabeth I. New York: Anchor, 1991.
Starkey, David. Six Wives: The Queens of Henry VIII. New York: HarperCollins, 2003.
Strickland, Agnes. Lives of the Queens of England: From the Norman Conquest. (Vol. 4). Philadelphia: Blanchard and Lea, 1852.
Weir, Alison. Henry VIII: The King and His Court. New York: Ballantine, 2001.
Weir, Alison. The Six Wives of Henry VIII New York: Grove, 1991.
