Marina Militare (italiensk: Marina Militare, bokstavelig «den militære marine», forkortet MM) er sjøforsvaret til Italia og én av de fire forsvarsgrenene i landet. Styrken ble opprettet i 1946 fra hva som var igjen av Regia Marina («Den kongelige marine») etter den andre verdenskrig. Marina Militare har en rekke moderne store overflateskip, ubåter og hjelpefartøy, omtrent 184 fartøyer i tjeneste, inkludert mindre båter og hjelpefartøy. En rasjonaliseringsprosess begynte i 2012, og personellet vil gradvis bli redusert fra rundt 34 000 aktive til 26 800 ved 1. januar 2015, en nedgang på 21 prosent.^[1]

Regia Marina har historie tilbake til 1861, og var før den andre verdenskrig den fjerde største flåte i verden. Etter avslutningen av Italias fem år lange deltagelse i verdenskrigen var landet en nasjon i kne. Flåten var blitt hardt rammet under krigen og måtte begynne en langvarig og krevende prosess for gjenoppbyggelse. De skipene som hadde overlevd krigen var gamle og utslitte, eller skadet. Fredsavtalen som ble signert den 10. februar 1947 i Paris var byrdefull for Regia Marina. Bortsett fra territoriale og materielle tap, ble marinen også påført kraftige begrensninger. Den kalde krigen og Marshallplanen endret situasjonen. Italias maritime betydning ble revurdert av de vestlige maktene grunnet landets strategiske geografiske posisjon.^[2]

Den 4. april 1949 ble Italia medlem av forsvarsalliansen NATO. For at den italienske marine skulle bidra aktivt i organisasjonen, ble restriksjonen i fredsavtalen fra 1947 opphevet mot slutten av 1951 med samtykke fra alle de vestlige landene. Innenfor NATO ble Marina Militare utnevnt til å ha stridskontroll over Adriaterhavet og Otrantostredet (som forbinder Adriaterhavet med Det joniske hav), foruten også forsvaret av sjørutene i Tyrrenhavet.^[2]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Marina Militare – kategori av bilder, video eller lyd pÃ¥ Commons