I 1796 mottok han prestevielsens sakrament. Som prest arbeidet han først i Mexico by, deretter i Tepatitlán (Jalisco) og Pachuca (Hidalgo), og i den senere forbundsstaten Querétaro i Mission Bucareli. Hans siste postering der han kunne utøve prestetjenesta var i det som nå er forbundsstaten Morelos i menigheten Jantetelco.
Uavhengighetsforkjemper
Fader Matamoros' sympatier for meksikanske uavhengighetsbestrebelser ble lagt merke til og førte til hans gangsling, rett før utbruddet av den meksikanske uavhengighetskrig.[trenger referanse] Han vart ikke den eneste meksikanske prest som gikk inn for uavhengighet; presten Miguel Hidalgo var den som i sin grito de la independencia i kirken i Dolores Hidalgo erklærte Spania krig, og fikk med seg store menneskemengder.
I 1811 klarte Matamoros å flykte fra fengselet, og samme åtr sluttet han seg til opprørerne under José María Morelos.Han ble forfremmet av ham til obberst og satt til å rekruttere trene opp nye troppestyrker. Han klarte på kort tid å sette opp to kavaleriregimenter, to infanteribataljoner og ett artillerbatteri, i alt styrker på 2000 mann.
Han deltok i en rekke av krigens kamphandlinger, og ble etterhvert forfremmet til generalløytnant. I januar 1814 ble Matamoros tatt til fange. Han ble fradømt sine prestelige rettigheter, og henrettet den 3. februar 1814 i Valladolid (som senere fikk navnet Morelia).
Han har blitt hedret blant annet med en rekke stedsnavn i landet.
Referanser
^abSpansk biografisk leksikon, oppført som Mariano Matamoros y Guridi, Spanish Biographical Dictionary ID 16269/mariano-matamoros-y-guridi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
