Daisy Juliette Baker ble født i Brooklyn i New York City, hun tok scenenavnet Margaret Dumont (også Marguerite Dumont har vært benyttet), og huskes for sine syv roller som den som Brødrene Marx lot sine ablegøyer gå ut over, og hennes betydning ble markert av Groucho Marx som kalte henne for «i realiteten den femte Brødrene Marx». Faktisk var det fem av brødrene, men det var kun fire av dem som noen gang spilte sammen.
Over 40 filmer
Med unntaket av en liten rolle i filmatisering av Charles Dickens-roman i 1917, tilbrakte Dumont de første årene av karrieren på teaterscenen før hun endte med Brødrene Marx på slutten av 1920-tallet i filmene The Cocoanuts (1929) og Animal Crackers (1930) som begge var filmatiseringer av teaterstykker. Durmonts karriere fulgte tett inntil brødrene og hun fikk kontrakt med filmselskapet Paramount på den samme tid som dem.
I løpet av livet spilte Dumont i over 40 filmer, ikke inkludert hennes mindre deltagelser i stumfilmer. Den første filmen var The Cocoanuts og hennes siste var i 1964 hvor hun spilte Shirley MacLaines mor i What a Way to Go!
Dumont spilte samme type karakter i andre filmer som hos brødrene, og da sammen med tidens store komikere som W.C. Fields (i Never Give a Sucker an Even Break), Laurel & Hardy (Helan and Halvan), Abbott & Costello, Jack Benny og Danny Kaye. Hennes egen interesse gikk i dramatiske roller, men ingen av disse rollene gjorde større inntrykk. Det er som Groucho Marxs måltavle som hun er blitt gjort udødelig. Kort tid før hennes død i 1965 ble hun ble gjenforent med Groucho Marx en siste gang i TV-programmet The Hollywood Palace i 1965.
Rik sossedame uten humor
Dumont spilte som regel en rik enke fra sosieteten som Groucho vekselvis fornærmet og gjorde kur til for å slå kloa i pengene hennes. Hun var Mrs Rittenhouse i Animal Crackers, Mrs Claypool i A Night at the Opera (film), Mrs Gloria Teasdale i Duck Soup, Martha Phelps i The Big Store, Mrs Susan Dewkesbury i At the Circus, og Emily Upjohn i A Day at the Races (film). Som oftest spilte hun naiv, lett fornærmet og svært kortsint; hun reagerte kraftig på fornærmelsene i ansiktsmimikk, men hun glemte dem nesten like fort. Groucho Marx sa en gang at mange faktisk trodde at de to var gift i virkeligheten også, men det var ikke tilfelle.
Et typisk replikkveksling fra Duck Soup:
Groucho:Du må tro at jeg er en sentimental gammel dott, men kan jeg få et lokk av håret ditt?
Dumont(betatt): En lokk av håret mitt? Hvorfor det? Jeg ante ikke at du...
Groucho:Du slipper for lett unna. Jeg tror jeg vil ha hele parykken!
Kanskje noe som ikke Dumont likte å bli påminnet om ettersom hun var skallet og bar parykk både som skuespiller og i privatlivet. All etterretning synes å være enige om at Margaret Dumount aldri skjønte humoren til Brødrene Marx, hverken i rollen eller utenfor, hvilket også var grunnen til at hun var så morsom. Utenfor kameraene kalte hun Groucho for Julie, noe som var kort for hans virkelige navn Julius. I intervju med henne og presseprofiler opprettholdt hun myten om seg selv som tilsvarte den karakteren hun spilte i filmene – en rik sossedame som aldri helt forsto spøken – og erklærte at hun egentlig hadde blitt skuespiller uten å ville det etter at hun ble enke.
Et motargument dukker imidlertid opp i filmen Animal Crackers, der Dumont sliter med å holde masken mens Groucho, som Captain Spaulding, forteller om sin tur til Afrika. Hun redder seg inn fordi hun reagerer med «vantro» på en av kommentarene til Groucho, noe som kan bety at hun stort sett bare var en profesjonell skuespiller som greide å holde rollen.
Dumont var gift med millionæren John Moller Jr (1910 – ?) til han døde og da hun selv gikk bort i 1965 ble hun kremert og asken er plassert i en krypt i Chapel of the Pines Crematory i Los Angeles.
.png)
