member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (5th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
Mao Dun (kinesisk: 茅盾, pinyin: Máo Dùn, Wade-Giles: Mao Tun; født 4. juli 1896 i Tongxiang i provinsen Zhejiang i Kina, død 27. mars 1981) var en kinesisk forfatter. Hans egentlige navn var Shen Dehong (沈德鸿) og hans stilnavn var Shen Yanbing (沈雁冰). Forfatternavnet Mao Dun uttales nøyaktig som det kinesiske ordet for konflikt (矛盾, pinyin: máodùn).
Bakgrunn og virke
Hans familie hadde vært godseiere og embedsmenn, men hadde mistet sin makt og rikdom. Familien hadde ikke råd til å la ham studere ved universitet, så han arbeidet ved Handelsforlaget i Shanghai, til å begynne med som korrekturleser. Mao Dun leste mye europeisk litteratur, og Zola og Tolstoj påvirket ham mest.
I 1921 var Mao Dun med på å grunnlegge Selskapet for litterære studier, og han ble redaktør for månedstidsskriftet Novellen. Forfattere som Lu Xun, Lao She, Shen Congwen, Ba Jin og Ding Ling lot sine verk publisere i tidsskriftet. I 1921 ble Mao Dun også medlem av kommunistpartiet og fra 1923 egnet han seg til politisk arbeid.
Han har skrevet en lang rekke noveller og romaner, vært redaktør for kinesiske tidsskrifter, kulturminister og ordfører i forfatterforbundet i Kina. Mao Dun debuterte 1927 under sitt nye navn/pseudonym. Hans tre første romaner, Shi, Dongyao og Zhuiqui skildrer personer som dras mot revolusjonen, men blir skuffet på grunn av korrupsjonen og det rådende kaoset. Neste roman, Hong utkom i 1929 handler om en ung kvinnes frigjøring. I romanen forekommer en oppsetning av Ibsens «Et dukkehjem» og romanen er klart inspirert av dette dramaet.
