Mammografi er røntgenundersøkelse av melkekjertlene. Ved mammografi kan brystkreft og andre sykdommer påvises. I mange land i den vestlige verden er regelmessige mammografiundersøkelser tatt i bruk som screeningmetode for å påvise brystkreft på et tidlig stadium. Siktemålet er å kunne redusere antall kvinner som dør av brystkreft. Det er foreløpig usikkert om screening av kvinner under 50 år er nyttig. Bildene er vanskeligere å tolke hos yngre kvinner da det er mer fast vev (melkekjertler) i forhold til fettvev hos dem enn hos eldre kvinner.^[1]

I Skandinavia har meget motstridende syn på mammografi ulmet i fagmiljøene de senere årene. I 2008 skal forskere evaluere mammografiprogrammet frem til 2010 for å undersøke om mammografi skaper reduksjon av dødeligheten av brystkreft.

I 1998 vedtok Stortinget å tilby offentlig mammografiscreening til alle kvinner i alderen 50–69 år.^[2] Målet er at minst 80 prosent av kvinnene som får innkalling via mammografiprogrammet skal møte opp.

En studie publisert i 2010 som evaluerte det norske mammografiprogrammet etter ti år, konkluderer med at kun 10% av reduksjonen i brystkreftdødelighet kan tilskrives mammografiprogrammet og at myndighetene bør revurdere nytten av programmet.^[3] En canadisk studie viser at mammografi ikke er mer effektiv enn egenundersøkelse av bryst alene med hensyn til å redusere dødelighet.^[4] En lederartikkel i bmj konkluderer med at data fra studier med langtidsoppfølging ikke gir støtte til mammografiscreening av kvinner under 60 og at politisk press og tro snarere enn vitenskapelige fakta kan ligge til grunn for screeningprogrammene.^[5] I en metaanalyse med åtte randomiserte studier og data for 600 000 kvinner i alderen 39 til 74 år konkluderer forfatterne med at overdiagnostisering og overbehandling ved mammografi ligger i størrelsesorden 30%.^[6] En norsk studie fra 2012 anslår at 23% av brystkrefttilfellene blant norske kvinner i alderen 50-69 år kan tilskrives mammografiscreening (og 27% skyldes bruk av legemidler med østrogen mot plager i overgangsalderen.)^[7]

Andre studier dokumenterer at det norske screeningprogrammet har gitt 28% reduksjon i dødelighet blant kvinner som deltar i programmet.^[8]