Se Wikipedia:Subspire. Denne merkingen skal kun brukes på artikler hvor emnet egner seg for en artikkel.

Merket kan brukes når brødteksten i artikkelen er for liten til å gi leseren noen forståelse av emnet. Veiledende «sperregrense» er artikler som har mindre enn to komplette setninger, 15 ord eller 75 bokstaver. I dette skal ikke eksterne lenker, referanser, litteratur iw-lenker og kategorier regnet med. Artikler med bilde kan være kortere.

Malen settes inn som det øverste elementet i artikler ved hjelp av

{{subst:subspire}}

eller

{{subst:ubb}}

og vil da bli satt inn med tidsmarkering.

Artikler som har vært uendret en ukes tid etter merkingen kan hurtigslettes. Hvis du mener artikkelen bør beholdes, utvid den og fjern denne merkingen.

For en liste over artikler som er merket med denne malen, se Kategori:Sider som må utvides

Ulike datamateriale med samme middelverdi kan skille seg ganske mye fra hverandre. En interessant slik forskjell er hvor spredt eller samlet dataene er. Hvis alle dataverdiene er like, er det det ingen spredning. Alle dataverdiene er lik middelverdien. maksimal spredning får vi hvis dataene består av en liten og en stor dataverdi, for eksempel 1 og 99. Begge disse verdiene ligger svært langt fra middelverdien 50. ...

Et spredningsmål er et tall som viser hvor stor spredningen er i et datamateriale. Den enkleste formen er variasjonsbredde, som er maksimalverdi minus minimalverdi. Denne er nyttig i værmeldinger og lignende, hvor man ønsker å vite hvor varmt det kan bli og hvor kaldt det kan bli. Men variasjonsbredden sier ikke noe om spredningen i resten av materialet. Gjennomsnittlig avvik fra middelverdien regnes ut ved å finne hvert enkelt tall i materialet minus middelverdien, ta absoluttverdien av svaret, summere alle, og dele på antallet observasjoner. Et mer avansert spredningsmål er standardavvik, og her blir små avvik mindre og store avvik enda større. Standardavvik har en sentral plass i statistikk.

• Mal:Substubb/mal