I 1973 ble han for første gang AAU-mester, og kastet jevnt over 60 meter gjennom hele sesongen. I slutten av året satte han personlig rekord på 64,77 m, en rekord han i 1975 forbedret til 66,79 m.
1976
Gjennombruddet i verdenseliten kom i 1976. 24. april satte han ny verdensrekord med 69,18 m. En uke senere, 1. mai, hadde han karrierens beste konkurranse, da han hadde tre kast over gjeldende verdensrekord. Det lengste målte 70,86 m, og dermed hadde Wilkins som førstemann fått godkjent et kast over 70 meter i diskos.
Fra 1976 til 1980 ble Mac Wilkins AAU-mester fem ganger på rad. I 1978 ble han avløst som verdensrekordinnehaver av Wolfgang Schmidt. I 1979 vant Wilkins gull i de Pan amerikanske lekene. Han satte personlig rekord 9. juli 1980 med 70,98 m. Han vant også det amerikanske uttaket til OL 1980, men som kjent deltok ikke USA i Moskva-lekene på grunn av OL-boikotten.
Under OL 1984 i Los Angeles tok Wilkins sølv. Gullet gikk til Rolf Danneberg, mens landsmannen John Powell tok bronse. Etter lekene i 1984 la Wilkins opp som toppidrettsutøver.
I 1988 forsøkte Mac Wilkins et comeback. Han kvalifiserte seg til OL 1988 i Seoul, der han ble nummer fem med et kast på 65,90 m.
Wilkins er siden blitt trener for den iranske kasteren Ehsan Hadadi
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mac-Wilkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 3118[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Ekkehard zur Megede: The Modern Olympic Century 1896–1996 Track and Field Athletics, Berlin 1999, utgitt av Gesellschaft für Leichtathletik-Dokumentation e.V.
