En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe hen vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant. En løgn er fremsatt for å villede, og som altså ikke er i overensstemmelse med avsenderens egen forståelse av sannheten.

Løgn er et etisk begrep. Enhver uttalelse som har til hensikt å villede i forhold til egen oppfatning av sannheten kan karakteriseres som løgn i etisk forstand. Dette kan også innebære å si noe som faktisk er sant. Eksempel: Styrmannen skrev i skipsloggen: «I dag er kapteinen edru». En slik uttalelse impliserer at kapteinen er en fyllik, noe som slett ikke behøver å være tilfelle. Altså kan styrmannen ha sagt noe sant, men på en måte som har til hensikt å villede. Dette blir i så fall løgn.

Løgn er ikke det motsatte av sannhet. Løgnens motstykke er oppriktighet, eller ærlighet. (Det motsatte av sannhet er usannhet). Det går fint an å si en usannhet uten å lyve. Man kan være i god tro, være feilinformert, ha misforstått, feiltolket, være ført bak lyset og så videre.

Misinformasjon er ikke alltid løgn, når noen sprer informasjon som er feil, men uten at de vet om det er det ikke løgn.

En person som lider av indre tvang til å lyve kalles mytoman eller, noe misforstått: lystløgner.

I hverdagslivet blander vi ofte sammen begrepene løgn og tull, men de beskriver to ganske ulike former for usannhet. Forskjellen handler først og fremst om hensikten bak ordene. En løgn er en bevisst handling: Den som lyver, vet at det han eller hun sier er feil, men sier det likevel for å påvirke, skjule eller villede. Løgnen har et mål, og det målet er at mottakeren skal tro på noe som ikke stemmer. Derfor oppleves løgn som et brudd på tillit, fordi den bygger på en intensjon om å manipulere.

Tull derimot, er noe helt annet. Tull kan være usant, men det er ikke ment å tas bokstavelig. Det kan være humor, overdrivelser, lek eller bare prat uten mål og mening. Når noen tuller, er det ikke for å lure noen, men for å underholde, lette stemningen eller uttrykke seg på en friere måte. Tull kan også oppstå når noen snakker før de tenker, eller når en misforståelse blir videreformidlet uten onde hensikter. Det er ikke et brudd på tillit, men snarere en del av den menneskelige kommunikasjonen som rommer både spontanitet og feilskjær.

Å skille mellom løgn og tull er viktig fordi vi reagerer forskjellig på dem. Løgn skaper avstand og mistillit, mens tull som regel skaper latter eller forvirring, men sjelden skade. Når vi forstår intensjonen bak ordene, blir det lettere å tolke situasjoner riktig og møte andre med passende reaksjoner. I en tid der informasjon flyter raskt og grensene mellom alvor og spøk ofte viskes ut, er det nyttig å være bevisst på denne forskjellen. Det gjør oss bedre rustet til å forstå både hva som blir sagt, og hvorfor det blir sagt.

En rekke «eksperter» har med jevne mellomrom hevdet at de vet hvorledes løgn kan avsløres uten at dette kan bekreftes i forskning. Forskningen hittil omfatter både kreative modellforsøk i laboratoriet og feltstudier foretatt i en kriminalpsykologisk sammenheng hvor det står mye på spill og hvor avsløring av løgn har store konsekvenser. Og det forskningen viser hittil (2020), er at de populært antatte tegn på løgn – det unnvikende blikket, blunking, selvmanipulering, generelt urolig kroppsspråk og skifte i kroppsstilling, urolige ben – ikke har sammenheng med hvorvidt avsender faktisk produserer en løgn.^[1]

Historien er full av mennesker som ble husket ikke for sannhetene de fortalte, men for løgnene som definerte dem. Noen av disse løgnene var små og personlige, andre var så store at de påvirket hele samfunn. Felles for dem er at de viser hvor kraftfullt, og farlig, språket kan være når det brukes til å fordreie virkeligheten.

En av de mest kjente bedragerne i moderne historie er Frank Abagnale. Han utga seg for å være pilot, lege og advokat, og forfalsket sjekker over hele USA. Det bemerkelsesverdige er at han gjorde dette som tenåring. Løgnene hans var ikke bare kreative, de var så overbevisende at store institusjoner lot seg lure. Abagnale ble senere rådgiver for FBI, noe som gjør historien hans enda mer uvirkelig.

En annen berømt skikkelse er Anna Anderson, kvinnen som i flere tiår hevdet å være den overlevende russiske storfyrstinnen Anastasia Romanova. Hennes påstand skapte internasjonal debatt, rettssaker og splittelse i Romanov‑familien. Først etter hennes død viste DNA‑tester at hun ikke hadde noen forbindelse til Romanov‑slektens siste datter. Andersons løgn var så kraftfull at den formet populærkulturen i nesten et århundre.

Vi finner også løgnere som opererte i grenselandet mellom fantasi og bedrag. Gregor MacGregor, en skotsk eventyrer på 1800‑tallet, overtalte investorer og nybyggere til å satse penger og liv på et landområde han kalte Poyais, et land som ikke eksisterte. Hundrevis av mennesker reiste til Mellom‑Amerika i troen på at de skulle bygge et nytt samfunn, men fant bare jungel og sykdom. MacGregor står igjen som en av historiens mest destruktive svindlere.

Noen løgnere ble berømte fordi de lurte vitenskapen. Piltdownmeneske, et av de mest kjente arkeologiske bedrageriene, ble presentert som det manglende ledd mellom ape og menneske. Først 40 år senere ble det avslørt at funnet var en bevisst forfalskning, en kombinasjon av menneskeskalle og apekjeve. Løgnen forsinket vitenskapelig utvikling og viste hvor sårbar forskning kan være når ønsket om sensasjon overskygger kritisk tenkning.

Det er dokumentert at politikere kan lyve, men forskning viser at de oftere bruker villedning, underforståelser og retoriske knep enn direkte, bevisste løgner. Donald Trump har både i første og i nåværende periode som USAs president vært beskylt av en rekke medier og faktasjekkere for misinformasjon, falske påstander og også for ren løgn. Faktasjekkere i The Washington Post dokumenterte 30 573 falske eller misvisende påstander i løpet av hans første presidentperiode, et gjennomsnitt på 21 per dag. Kommentatorer og faktasjekkere har beskrevet Trumps løgner som enestående i amerikansk politikk, og konsistensen av usannheter som en særegen del av hans forretningsmessige og politiske identiteter. Akademisk analyse av Trumps tweets fant betydelige bevis på en hensikt om å lyve.^[2][3][4]

• Hvit løgn
• Narrestrek (practical joke)
• Bløff
• Svindel, bedrageri
• Forfalskning, falsk
• Løgnfabrikk, falske nyheter, desinformasjon

• Sannheten om løgn - artikkel fra forskning.no 21. oktober 2005