PROFILPELAJAR.COM

Læsebog i Modersmaalet var et innflytelsesrikt læreverk for folkeskolen, middelskolen og gymnasiet som ble grunnlagt av Bernhard Cathrinus Pauss og Hartvig Lassen i 1884. Det utkom i en lang rekke utgaver gjennom 74 år mellom 1884 og 1958 under en rekke titler: Læsebog i Modersmaalet (1884–1900), Læsebok i morsmaalet (1907–1916), Norsk lesebok (1920–1932), Hjemme og ute (1921–1933) og Heime og ute (1939–1958). Det var den viktigste konkurrenten til Rolfsens Lesebok for Folkeskolen. Læsebog i Modersmaalet hadde lenge en dominerende stilling i de store byene, som Christiania og Trondhjem, og representerte «byskoletradisjonen». Verket ble i perioder brukt av rundt halvparten av norske skolebarn og utkom samlet i flere millioner eksemplarer. Verket ble også kalt «Pauss og Lassen» og siden «Pauss og Corneliussen» etter sine viktigste redaktører. Verket ble opprinnelig utgitt av Alb. Cammermeyer & Th. Steens forlag, siden av Steenske Forlag og endelig av Cappelens forlag.

Historie

Verket ble opprinnelig utgitt av Bernhard Cathrinus Pauss (1839–1907) og Hartvig Lassen (1824–1897) i 1884 under tittelen Læsebog i Modersmaalet, og ble fra starten et innflytelsesrikt læreverk i byene. Det utkom i en omfattende hovedutgave i en rekke bind for ulike klasser fra småskolen til gymnasnivå. I tillegg utkom Læsebog i Modersmaalet: Den mindre Udgave i seks bind, og enda mindre utgaver for folkeskoler på landet og landsskoler.^[1] Det etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og utkom siden i en lang rekke reviderte utgaver. De tidlige utgavene av Pauss og Lassens lærebok representerte fremfor alt kontinuiteten fra den danske litterære tradisjon og den såkalte «byskoletradisjonen» blant norske lærebøker, i motsetning til Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen, som utkom åtte år senere med et mer patriotisk program som representerte et sterkere brudd med den danske tradisjonen. I Læsebog i Modersmaalet får vi «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».^[2] Pauss' og Lassens utgave kom i forholdsvis høye opplag, men ble mest brukt i byskolene og dominerte i Christiania og Trondhjem, mens Nordahl Rolfsens bok senere dominerte på landet. Et gjennomgående grep i lærebøkene er en «dannelsesreise», fra «klassiske fabler via folkekultur, klassisk kultur og skildringer av menneskers kamp med naturens makter til dikt om himmelsk og jordisk fedreland». Jon Smidt skriver at «mye av innholdet i Pauss og Lassens bok kan leses som en innføring i en borgerlig-akademisk kulturs referanser».^[3]

Fra 1907 utkom en revidert utgave i ny språkform under tittelen Læsebok i morsmaalet, med Pauss og Andreas Martin Corneliussen som redaktører. Etter Pauss' død i 1907 samarbeidet Corneliussen med Olaf Ellefsen om redigeringen av verket, og Ellefsen er oppført som den tredje redaktøren på enkelte av utgavene.^[4] Den omarbeidede utgaven som utkom fra 1907 tok sikte på å ta opp konkurransen med Rolfsen for å bli breddeverket i norsk skole. Fra 1920 ble verket utgitt under tittelen Norsk lesebok av Steenske forlag, med da avdøde Pauss og Corneliussen oppført som redaktører og med Joh. Hertzberg og Herman Ruge som redaktører for nyutgaven; til tross for ny tittel beholdt Norsk lesebok forsidedesignet fra 1907.^[5] Denne utgaven var en lettere redigert versjon av verket og ble utgitt frem til 1932.

Steenske forlag gav i perioden 1921–26 Mathilde Munch og Sven Svensen i oppdrag å revidere verket, parallelt med at forlaget i noen år fortsatte å utgi den forrige, komplette versjonen under tittelen Norsk lesebok. Den reviderte utgaven ble gradvis utgitt fra 1921 og fremover under tittelen Hjemme og ute,^[6] fra 1939 skrevet Heime og ute, som i løpet av få år ble leseboken for rundt halvparten av norske skolebarn. Heime og ute ble utgitt frem til 1958. Hjemme og ute/Heime og ute hadde Munch og Svensen som redaktører, og oppgav at verket var utarbeidet «på grunnlag av Pauss, Corneliussen og Ellefsens lesebok i morsmålet».^[7] De siste utgavene ble revidert av Munch i samarbeid med Sverre Sletvold og Asbjørn Villum. Flere senere lærebøker står i tradisjonen etter Pauss og Lassen.

Det var den reviderte læreboken av Pauss og Corneliussen som gjorde bl.a. novellen Ittno' knussel av Barbra Ring kjent.

Bibliografi

B. Pauss og H. Lassen

Læsebog i Modersmaalet (1884–1900)
- Hovedutgave i en rekke bind for ulike klasser fra småskolen til gymnasnivå
- Den mindre Udgave i seks bind
- Læsebog for Folkeskolen paa Landet – mindre utgave i tre deler
- Læsebog for Landsskolen – mindre utgave i to deler

B. Pauss og A.M. Corneliussen (med O. Ellefsen som tredje redaktør på noen av utgavene)

Læsebok i morsmaalet (1907–1916)

B. Pauss og A.M. Corneliussen (avdøde, men oppgitt som hovedredaktører) med Joh. Hertzberg og Herman Ruge som redaktører for nyutgaven

Norsk lesebok (1920–1932)

Mathilde Munch og Sven Svensen; «på grunnlag av Pauss, Corneliussen og Ellefsen»

Hjemme og ute (1921–1933)
Heime og ute (1939–1958)

Litteratur

Sverre Sletvold, Norske lesebøker 1777–1969, Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, passim

Referanser

^ Fortegnelse over forlags- og kommissions-skrifter 1840–1900. 1900. s. 69–72.
^ Sletvold 1971 s. 123
^ Jon Smidt (2013). Læreboka: studier av ulike læreboktekster. Akademika. s. 233–237. ISBN 9788232101528.
^ Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. A. M. Hanches boktrykkeri & forlag. 1914. s. 27. «Paa skolebogsliteraturens omraade møder forlaget og trykkeriet med den landskjendte B. Pauss' og H. Lassens læsebog, som nu efter de oprindelige forfatteres død utgives af A.M. Corneliussen og O. Ellefsen»
^ Pauss og Corneliussen. Norsk lesebok. Ny utgave ved Joh. Hertzberg og Herman Ruge. Steenske, 1921
^ Vår skole. 1923. s. 24.
^ M. Munch og S. Svensen på grunnlag av Pauss, Corneliussen og Ellefsen (1921). Hjemme og ute. Steenske.