Lytta
Spansk flue (Lytta vesicatoria)
Nomenklatur
Lytta Fabricius, 1775
Populærnavn
oljebiller[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Tenebrionoidea
Familie		Plasterbiller
Økologi
Antall arter		ca. 100
Habitat		terrestrisk, helst på varme steder
Inndelt i

Lytta er en slekt av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser, men billene har også vært brukt medisinsk og som et afrodisiakum, dette gjelder særlig arten spansk flue (Lytta vesicatoria), som finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.

Middelsstore, avlange, mer eller mindre metallisk fargede plasterbiller.

Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.

Den metallgrønne arten spansk flue (Lytta vesicatoria) har blitt brukt fra gammel tid som i medisinen. Billen inneholder mye cantharidin, og oppmalte biller og hele biller har vært solgt på apotekene som drogen «spansk flue». Man har gjerne blandet dem i salver eller lagt dem på huden som et plaster, derav navnet plasterbiller. De forårsaker blemmer og hevelser, men kan brukes blant annet til å fjerne vorter. Den mest kjente bruken har vært som et antatt potensstimulerende middel (afrodisiakum). Man trodde at salver av spansk flue, smurt på kjønnsorganene, skulle virke sterkt stimulerende på kjønnsdriften, men det er ikke medisinsk grunnlag for dette. Riktignok kan cantharidin forårsake en slags ereksjon om det blir brukt på denne måten, men tilstanden skal være meget smertefull og innbyr ikke til noen form for seksuell omgang. Cantharidin er såpass giftig at denne bruken også var temmelig risikabel. Navnet på den kjente komedien "Den spanske flue" spiller på bruken av spansk flue som et sex-stimulerende middel.

Slekten er utbredt i Holarktis og det sørlige Afrika.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia
      • Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
        • Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
          • Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
            • Stammen Lyttini Solier, 1851
              • Slekten Lytta Fabricius, 1775

• Spansk flue: [1]^{[død lenke]}.
• (en) Lytta i Encyclopedia of Life
• (en) Lytta i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Lytta hos Artsdatabanken
• (sv) Lytta hos Dyntaxa
• (en) Lytta hos Fauna Europaea
• (en) Lytta hos Fossilworks
• (en) Lytta hos ITIS
• (en) Lytta hos NCBI
• (en) Kategori:Lytta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lytta – detaljert informasjon på Wikispecies