Lysebotn II kraftverk

Lysebotn II kraftverk
LandNorge
StedSandnes[1]
VassdragÅrdalsvassdraget, Lysevassdraget
Prod.startseptember 2018[2]
EierLyse Kraft[3]
OperatørHydro Energi[3]
Tekniske data
Slukeevne60 m³/s[4]
Fallhøyde686,0 meter[5]
Effekt370 megawatt[6][4]
Årsproduksjon1500 GWh[6][4]
Kart
Lysebotn II kraftverk
59°03′53″N 6°38′12″Ø
Dam og overføringstunell ved Breiava under bygging

Lysebotn II kraftverk er et vannkraftverk i Lysebotn innerst i Lysefjorden i Sandnes kommune i Rogaland. Vannkraftverket erstatter Lysebotn I kraftverk fra 1953. Vannmagasinene og nedbørfeltet til Lysebotn II ligger i Årdalsvassdraget og i Lysevassdraget. Kraftverket er plassert 1450 meter inni fjellet.

Kraftverket utnytter et fall på 685 meter fra inntaksmagasinet Lyngsvatnet og et fall på 633 meter fra inntaksmagasinet Strandvatnet. Til sammenligning kunne gamle Lysebotn I kraftverk utnytte en fallhøyde på 610 meter.

Kraftverket kjøres normalt fra inntaket i Lyngsvatnet. Det legges om til inntaket i Strandvatnet omtrent hver åttende dag.[7]

Årsproduksjon er 1500 GWh. Installert effekt er 370 MW fra to francisturbiner[8]

Kraftverket eies av Lyse Energi og ble offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg 17. september 2018.

Anlegget

Vannmagasiner

Det største vannmagasinet i anlegget er innsjøen Lyngsvatnet som reguleres mellom 686,4 og 636,4 moh. Lyngvatnet er en del av Årdalsvassdraget og innsjøens naturlige utløp er til Lyngsåna, som renner ned Rykanfossen og flyter senere sammen med Storåna ved gården Nes i Hjelmeland. Innsjøens utløp til Lyngsåna reguleres derfor av et damanlegg. Til Lyngsvatnet overføres det vann fra vannmagasinet Breiavatnet (også kalt Breiavad), som ligger i en annen gren av Årdalsvassdraget. Breiavad reguleres mellom 648 og 693 moh. Til Breiavatnet reguleres det større vannmagasinet Nilsebuvatnet gjennom Breiava kraftverk. Nilsebuvatnet kan reguleres mellom 717,4 og 731,4 moh. Til Nilsebuvatnet overføres det en rekke mindre småvann på Viglesdalsheia, Mågåvassheia og Oddaheia. Dette er et fjellområde vest for innsjøen.

Strandvatnet i Lysevassdraget er det tredje store vannmagasinet i anlegget. Dette reguleres mellom 615,7 og 634 moh. Til Strandvatnet overføres vannmagasinet Storetjørn (615,7-634 moh) og vannmagasinet Guritjørn (732 moh). I tillegg blir flere elver fra området sørvest for Lysekammen overført til Strandvatnet gjennom en takrenne-tunnel. En av elvene som blir overført renner fra Kamsvatnet.

Dammer

Anlegget består av flere dammer. Lyngsvatnet demmes opp av tre steinfyllingsdammer, to ved innsjøens utløp i vest, Lyngsvatn Hoveddam og Norddammen, og en mot sør, Håhellerdammen. Damanleggene i vest ble først bygd i 1963, men ble i 1975 oppgradert til 10 meter høyere. Også i 1975 ble Håhellerdammen bygd. Strandvatnet demmes opp av en betongdam (1954) ved innsjøens utløp til Stølsåna. Breiavad demmes opp av en dam på tvers av fjellkløften Kråkeholet øverst i Musdalen. Også dette er en betongdam. Dammen er 60 meter høy og sto ferdig i 1965[9]. Nilsebuvatnet demmes opp av en 84 000 m3 stor steinfyllingsdam (1968) som er plassert på tvers av innsjøens naturlige utløp til Breiavad.

Tunneler

Totalt på anlegget er det over 25 kilometer med vanntunneler, for å samle og lede vannet til vannmagasinene og til kraftverket. Tunnelen fra inntaksmagasinene Lyngsvatnet og Strandvatnet til kraftstasjonen er den nyeste. Den er fra 2018, tverrsnittet er 45 m2. Overføringen av vann fra Breiavad til Lyngsvatnet skjer gjennom en 6 km lang vanntunnel fra 1963 og med et tverrsnitt på 35 m2. Denne faller kun 1:1000, noe som fører til at vannstanden i begge innsjøene kan stige i takt. Tunnelen har et tverrslag til Raunlia i Stølsdalen, denne kan brukes for direkte overføring av vann til Strandvatnet.

For å kunne utnytte energien i elvene i området sørvest for Lysekammen, ble det bygd en 6,5 km lang takrenne-tunnel kalt Kamsvatn-tunnelen (1968). Tunnelen henter vann fra 6 ulike elver, inkludert utløpselva fra Kamsvatnet. Tunnelen munner ut i Strandvatnet ved Lysestølen.

Overføringen av nedbørsfeltet vest for Nilsebuvatnet skjer gjennom tre vanntunneler fra 1982 (Stakken-anlegget). Tunnelene går mellom Grytetjørna og Stakkavatnet (4,4 km), mellom Bjørndalen og Stakkavatnet (2,1 km) og mellom Mågavatnet og Grytetjørna (725 m)[10].

Årdalsvassdraget

Årdalsvassdraget eller Storåna er en god lakseelv, og vassdraget har i ettertid vært gjenstand for mye uenighet. Fortsatt i dag er det strid om hvor mye vann som skal slippes fra dammen ved Breiavad og ut i elva nedover Musdalen.

Referanser

  1. ^ https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=1899; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 28. april 2021; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ «Lysebotn 2 Kraftverk». LYSE. Besøkt 28. april 2021. «Anlegget ble satt i drift i september 2018.» 
  3. ^ a b https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=1899; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 18. desember 2022; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  4. ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 28. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Lysebotn 2 Kraftverk». LYSE. Besøkt 28. april 2021. 
  6. ^ a b LYSE, «Lysebotn 2 Kraftverk», besøkt 28. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Lyse: Nedskalering av Lysebotn I kraftverk». 
  8. ^ Lyse Konsern. «Lysebotn 2» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mai 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  9. ^ «Nå skal 1200 kubikkmeter betong tetta att Kråkeholet». Stavanger Aftenblad. 1. august 1963. 
  10. ^ «Helikopteret står for all transport». Stavanger Aftenblad. 26. september 1979. 

Kilder

Se også