Lumbal spinal stenose (forkortet LSS) er innsnevring av ryggsøylens nervekanal, ryggkanalen (spinalkanalen), i nedre del av ryggen, (lumbalkolumna), noe som kan medføre plager fra ryggen og i beina.

Årsaken til LSS kan være flere, men den vanligst er aldersforandringer: påleiringer på bueledd, fortykkelse av leddbånd (ligamentum flavum) og bukning av mellomvirvelskiven. Forskyvning mellom virvlene (spondylolistese) kan også bidra til at det blir trangt i ryggkanalen. Dette kan gi symptomer, noe som er vanligst i alderen over 60 år. Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Tilstandene kan påvirke nervene som går til beina og gi symptomer som smerter, nummenhet og kraftsvikt i beina. Det typiske bildet er at symptomene kommer når man går eller står og blir borte når man bøyer seg framover eller setter seg ned. Dette skyldes at man ved å bøye seg framover får bedre plass til nervene i ryggkanalen. Av og til forsterkes de utstrålende smertene når man lener seg bakover. Den medisinske betegnelsen på disse symptomene er neurogen intermitterende klaudikasjon som betyr varierende smerter ved gange. Ryggsmerter kan også være en del av symptombildet, men ikke alltid. Symptomene utvikler seg som regel langsomt over år.

Det er ikke gjort sikre studier på forekomst i Norge, men studier fra utlandet tyder på at andelen med symptomgivende spinal stenose er ca. 10% hos de over 50 år.^[1][2]

Pasientens sykehistorie og symptomer er viktigst for å stille rett diagnose. Diagnosen kan så bekreftes eller avkreftes på MR, men innsnevring i spinalkanalen på MR gir ikke alltid symptomer. Dette er et vanlig funn på MR hos eldre uten symptomer. Tilstanden sees ikke på vanlig røntgen.

Tilstanden kan gi fra milde symptomer der det ikke er nødvending med behandling, til symptomer som går sterkt ut over funksjon og livskvalitet. Ved milde til moderate symptomer kan opptrening prøves, og noen studier har vist at det kan ha effekt.^[3] Kirurgisk behandling er mulig hos de uten effekt av trening eller der symptomene er så uttalte at man finner kirurgisk behandling hensiktsmessig. I de fleste tilfeller er det riktig at symptomene har vært tilstede i minst 6 mnd før man vurderer operasjon. Operasjonen kan som oftest utføres gjennom en liten åpning der man bruker mikroskop og spesielle instrumenter. Som regel kan man skrives ut fra sykehuset samme dag eller dagen etter. Resultatene av kirurgisk behandling er gode og tilstanden er den vanligste årsak til operasjon i ryggen i Skandinavia. Prinsippet for operasjon er å lage plass til nervene ved å fjerne leddbånd, ben og evt mellomvirvelskive som klemmer på nerverøttene. Hvis det foreligger en forskyvning av ryggvirvlene (spondylolistese) vurderes av og til samtidig avstivning med skruer og plater.

Tilstanden i seg selv preges gjerne av lange stabile perioder eller en langsom forverring av symptomer. Etter kirurgisk behandling har de fleste pasienter betydelig bedre funksjon og livskvalitet.^[4]