Louis-Charles ble født på slottet i Versailles, som sine foreldres annen sønn og tredje barn. Som alle kongebarn på den tid, fikk Louis-Charles omsorg fra flere forskjellige personer. Dronningen utnevnte guvernanter for å se til alle de tre barna. Louis-Charles' første guvenante var Yolande de Polastron, duchesse de Polignac, som forlot Frankrike rett før utbruddet av den franske revolusjon. Hun ble erstattet med marquise Louise Élisabeth de Tourzel. Dessuten utpekte dronningen Agathe de Rambaud til Louis-Charles offisielle pleier. Hun ble på mange måter hans egentlige morsskikkelse.[7]
Etter sin eldre brors død ble han i 1789 tronfølger. Etter sin fars henrettelse 21. januar1793, ble han utropt til konge av Frankrike og Navarra av rojalistene. Han satt i fengsel under den franske revolusjon fra august 1792 til sin død i 1795, og derfor fikk han aldri styre landet.
Louis-Charles ble forut for rettssaken mot moren utsatt for tortur, i det øyemed at han skulle ytre seg slik at man kunne belegge anklagene mot Marie Antoinette at hun hadde misbrukt sin sønn seksuelt.[8] Dronningen ble da også henrettet, selv om akkurat disse anklagene om incest ble frafalt.
Etter at foreldrene begge var henrettet ble skomakeren Antoine Simon, en jakobiner, gitt i oppdrag å oppdra gutten til en «god borger». Men etter at Simon på samme dag som Robespierre og andre jakobinere ble henrettet den 28. juli 1794 i guillotinen, levde barnet i Temple-fengselet ganske overlatt til seg selv, og egentlig forsømt.
Den offisielle rapporten konkluderer med at han døde av tuberkulose under sitt opphold i den hemmelige cellen han satt i. Han hadde store arr over hele kroppen da han ble undersøkt senere, noe som tyder på dårlig behandling, til og med mishandling. Noen trodde derfor at Ludvig XVII døde av dårlig behandling, og ikke av tuberkulose. Det at Ludvig XVII hadde rømt og at en annen gutt hadde tatt hans plass ble etterhvert et rykte.[9]
Flere påsto i ettertid at de var Ludvig XVII. Blant dem var Carl Wilhelm Naundorff som i 1845 ble gravlagt under navnet Louis-Charles Duc de Normandie, Ludvig XVII. Etterkommerne hans fikk også bruke etternavnet de Bourbon hvilket var etternavnet til den franske kongefamilien. Moderne DNA-testing har imidlertid avkreftet at Wilhelm Naundorff var Ludvig XVII, men at den 10 år gamle gutten som døde i 1795 faktisk var Ludvig XVII.[10]
Referanser
^abGenealogics, genealogics.org person ID I00013855, oppført som Louis XVII Dauphin de France[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, oppført som Lluís XVII de França, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038208[Hentet fra Wikidata]
(en) Cadbury, Deborah (2002). The Lost King of France: A True Story of Revolution, Revenge, and DNA. New York: St. Martin's Press. ISBN978-03-122-8312-4.
(no) Lindqvist, Herman (2007). Revolusjon! : Frankrikes blodige år. Oslo: Schibsted. ISBN978-82-516-2445-9.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.