Dumont underviste i mange år ved universitetet i Oxford. Han arbeidet først fra 1955 i Frankrike. Fra 1950-tallet av skrev han en rekke arbeider om India og allmenne sosiologiske og antropologiske tema. Hans innflytelse er sterk på eget fag. Hans sentrale idé, med bakgrunn i klassisk antropologi (spesielt Durkheim og Tönnies), bygger på forutsetningen om at samfunnet er integrerte helheter og derfor kvalitativt mulige å skille fra summen av alle bestanddeler. I sin analyse av Indiaskastesystem (Homo Hierarchicus, 1968) hevder således Dumont at dette system har en inneboende logikk som er unik for det hinduistiske kulturelle systemet.
Dumont kritiserer i Essai sur l'individualisme (1983) den moderna sosialantropologien for ignorering av fundamentale forskjeller mellom samfunn, og å ta for gitt et individualistisk livssyn som noe universelt.