Inngang til avgiftssonen.Området som dekkes av avgiften.
Londons rushtrafikkavgift (London Congestion Charge) er en avgift som ilegges bilister når de kjører innenfor innenfor en bestemt sone (Congestion Charge Zone) i London sentrum. London var ikke den første byen til å innføre rushtidsavgift, men er pr. 2004 den største byen som har gjort det. Avdelingen London Street Management i Transport for London har ansvar for å administrere ordningen.
Avgiften ble innført 17. februar2003. I stedet for å opprette en bomring med fysiske bomstasjoner, noe som ville blitt en flaskehals i trafikken, betales avgiften enten over telefon eller i automater på bensinstasjoner i utkanten av London. Automatene er utstyrt med fullt tastatur, slik at man kan slå inn skiltnummeret. Overvåkningen skjer ved hjelp av kameraer, både fastmonterte og mobile. Bilder fra disse leses maskinelt, og sammenlignes med registrerte skiltnummer fra betalingsautomater og telefonsystemet.
Den daglige avgiften på ti pund må betales av den registrerte eieren av biler som kjører inn i, ut av eller inne i avgiftssonen mellom 07.00 og 18.00 mandag til fredag. Hvis avgiften ikke betales innen innen midnatt samme dag, økes summen til tolv pund. Er avgiften ikke betalt innen midnatt en dag etter, ilegges et gebyr på minst 65 pund (priser per juli 2013).
Noen kjøretøy – som busser, minibusser (over en viss størrelse), drosjer, nødhjelpskjøretøy, motorsykler, sykler og kjøretøy på alternativt drivstoff – er unntatt fra avgiften. Beboere i avgiftssonen er berettiget 90 prosent rabatt hvis de betaler for en uke eller mer av gangen.
Ordningens mål er å stimulere folk til å benytte kollektivtransport, mer miljøvennlige kjøretøy, sykler, motorsykler eller egne ben fremfor biler, og på denne måten redusere rushtrafikken og gi anledning til raskere, mindre forurensende og mer forutsigbare reiser. Ifølge Transport for London blir en stor andel av avgiften investert i kollektivtrafikk.
